Derfor tapte Høyre

Med tanke på innsatsen under valgkampen var ikke Høyre verdt mer enn de 14 prosentene partiet fikk.

«FIRE NYE ÅR! Fire nye år!» jublet Høyres valgmedarbeidere under helgas valgkampinnspurt. Jeg, og andre aktive i det svenske søsterpartiet Moderaterna, som reiste til Oslo for å hjelpe til under valgkampen, hadde også forhåpninger om at den borgerlige koalisjonsregjeringen skulle få de norske velgernes velsignelse til å fortsette i ytterligere fire år. Men slik ble det ikke. Med et program som må kunne betraktes som ytterste venstre, framfor alt når det gjelder det utenrikspolitiske området, fikk Jens Stoltenbergs venstreallianse velgernes mandat til å danne regjering.For en svenske er det morsomt å se den samme politiske situasjonen i det norske valget som den vi står overfor i Sverige; en splittet samarbeidsregjering i mindretall som utfordres av en enig valgallianse. Forskjellen er muligens at vår sosialdemokratiske regjering, ulikt Kjell Magne Bondeviks høyreregjering, ikke har gjort Sverige til verdens mest velstående nasjon, slik FN mener at Norge er i dag.Det var blant annet muligheten til å danne en sterk flertallsregjering, noe verken Norge eller Sverige har opplevd på lenge, som lokket nordmennene til å stemme for en samlet opposisjon, akkurat som det lokker svenskene foran riksdagsvalget neste høst.

AT HØYRE, i likhet med det svenske Moderaterna i 2002, gjorde et av sine dårligste valg siden andre verdenskrig, forundrer meg ikke. Med tanke på innsatsen under valgkampen var ikke Høyre verdt mer enn de 14 prosentene partiet fikk. Rammen rundt kampanjen var sikkert bra nok; den amerikanske modellen med såkalte «rallies», høylytte massemøter, ble mottatt med begeistring. En ny og annerledes utforming av partiets stands på Karl Johan lokket mange nysgjerrige, og den mørkeblå, oppblåsbare lenestolen, som en referanse til Høyres slagord «Stol på», er det symbolet som jeg først og fremst vil forbinde med den norske valgkampen. Problemet for Erna Solbergs parti var ikke selve kampanjen, men politikkens kommunikasjon og innhold.Etter enkle og tydelige budskap, som lavere skatt og bedre skoler, mistet Høyre fokus i dette valget. Man vinner ikke et valg på rentepolitikk, noe som i kampanjemateriellet framsto som om det var det viktigste for partiet. I mellomtida formidlet sosialdemokratenes valgplakater enkle, men kraftfulle historier om å åpne ungdomsklubber og å fylle kommunale svømmebasseng. Den borgerlige regjeringen mislyktes også i å kommunisere på en overbevisende måte den sterke næringspolitiske framgangen de har hatt. Argumentasjonen var, ikke minst fra Høyres side, altfor økonomisk og manglet hverdagseksempler som viste følgene av regjeringens politikk, eksempler som mennesker kan forstå og ta innover seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I SVERIGE HAR den borgerlige alliansen, som ligger godt an til å danne regjering neste september, lyktes bedre med å beskrive de virkninger deres politikk vil få for den enkelte. Det var spesielt viktig for Erna Solberg og hennes regjeringspartnere fordi Jens Stoltenbergs sosialdemokrater og Sosialistisk Venstreparti presenterte et tydelig, ideologisk og populistisk alternativ for velgerne, noe som appellerte til mange, først og fremst de som ikke interesserer seg for politikk.Høyre mislyktes også med å føre en idédebatt. Så vel utenriksminister Jan Petersen som finansminister Per-Kristian Foss snakket svevende om partiets favorittbegrep «valgfrihet», i motsetning til sosialistenes konkrete hetsing mot friskoler og private omsorgstjenester, og de bommet på den kanskje viktigste politiske problemstillingen, nemlig flerkulturalismen. Det fanget Fremskrittspartiet opp med stor suksess.

SOMMERENS TERRORANSLAG mot London understreket at innvandringen til Europa, som i grunnen er gunstig, skjuler dystre ideer som ikke passer inn i vårt frie samfunn. Det er noe mange velgere ønsker å diskutere og få svar på. Carl I. Hagens høyrepopulisme ga ett svar som ga uttelling i valglokalene: et fastere grep og begrenset innvandring. Høyre hadde kunnet gi et annet og bedre svar. Men i stedet ble ordet «mangfold» inkludert i partiets paroler, et politisk korrekt kodeord som ufrivillig kan gi farlige mennesker, skjult i store innvandrergrupper, et uberettiget vern.Dessuten er det mitt inntrykk fra valgkampinnspurten og de avsluttende partilederdebattene i TV at Høyre ga bort utenrikspolitikken, som er viktig for et stort antall velgere, til Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Den borgerlige regjeringen sendte tropper til Irak. Hvorfor ville da ikke Erna Solberg forsvare den beslutningen bedre når Jens Stoltenberg talte for å hente hjem de norske soldatene? Mange savnet trolig et sterkt utenrikspolitisk engasjement fra Høyre de siste dagene før valget. Det er uheldig, for det er et stort behov for en sunn utenrikspolitikk. En slik politikk kan ikke føres av et parti (SV) som hvert år nominerer Fidel Castro til Nobels fredspris. Og prinsippet om at en god utenrikspolitikk er god innenrikspolitikk, har fortsatt gyldighet. Borgerlige partier som Høyre, og for den del de svenske Moderaterna, må forberede seg til den idédebatt som utenrikspolitikk dreier seg om.

ERNA SOLBERG vil bli de borgerlige partienes statsministerkandidat ved valget i 2009. Skal hun få velgernes tillit da, må hun forandre et Høyre som på fire år har mistet 180 000 tilhengere. Oppgaven blir å spisse partiets politikk og legge vekt på de store, engasjerende spørsmålene.Det ser ut til å være vanskelig å kommunisere på en visjonært måte i norsk politikk når landet til daglig har lav arbeidsløshet og en sterk økonomi, men det er like fullt viktig. George W. Bush snakker om å sende mennesker til Mars. Erna Solberg bør også fortelle om framtida og om menneskehetens muligheter som takket være politikk kan bli en realitet. Da kan Høyre bli et parti som havner over 14 prosent, over 20 prosent, ja, til og med over 30 prosent - et regjeringsparti igjen.Men først er det fire år med Stoltenberg; ei tid som sannsynligvis vil gi den norske borgerlige fløyen mye å kritisere. Men glem ikke å være utfordrende i stedet for politisk korrekt, og glem heller ikke idédebatten eller visjonene.Oversatt av Benedicte Persdotter Høst