Anmeldelse: Hvordan snakke med en rasist

Derfor tar rasistene feil

Britiske Adam Rutherford dekonstruerer våre forestillinger om raser.

I SLEKT: Den britiske forfatteren Adam Rutherford viser hvordan vi alle er i slekt med hverandre. Slik knuser han rasistisk vranglære. Illustrasjonsfoto: NTB / SHUTTERSTOCK
I SLEKT: Den britiske forfatteren Adam Rutherford viser hvordan vi alle er i slekt med hverandre. Slik knuser han rasistisk vranglære. Illustrasjonsfoto: NTB / SHUTTERSTOCK Vis mer
Publisert

«Hvordan snakke med en rasist»

Adam Rutherford

Sakprosa

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Einar Blomgren
Utgivelsesår: 2021

«Viktig forskningsformidling med for mye fagterminologi.»
Se alle anmeldelser

Denne boka er et våpen i kampen mot rasisme.

Ved hjelp av genetikk plukker Adam Rutherford fra hverandre myter om avstamming. Han skyter i filler vranglæren til ihuga rasister og snauskalla nazister.

Men også berømte filosofer, vitenskapsmenn og en rapper får sitt pass påskrevet. «Hvordan snakke med en rasist» er skrevet for alle som vil skille gamle fordommer fra nye fakta.

Rutherford er en britisk forsker og vitenskapsjournalist. Det er ikke til å benekte at han setter leserens fatteevne på prøve. For moderne genetikk kaster om på det meste og forkludrer våre forestillinger om slektskap og tilhørighet.

Svimlende perspektiver

Best er han når han starter med det enkle og forteller de mest svimlende historier. For eksempel når han viser hvor komplisert alt blir fordi vi ikke bare har én, men to foreldre. Som kjent fører det til at vi har fire besteforeldre, åtte oldeforeldre og så videre. Men går vi 500 år tilbake i tid, har hver og en av oss over en million forfedre. Trekker vi slektslinjen 1000 år tilbake, har vi over 1000 milliarder!

Det vil si at vi har flere forfedre enn summen av alle mennesker som har levd på jorda. Forklaringen på paradokset er at våre slektstrær vokser sammen til et villnis. Fordi vi deler forfedre med en drøss av andre. I siste instans har vi alle et felles opphav. Vi – altså menneskeheten - stammer fra en afrikansk befolkning vi kan spore 300 000 år tilbake.

Genetisk cocktail

Det er dårlig nytt for dem som forestiller seg at det finnes en ren hvit rase. Men det er et vitenskapelig faktum at alle nazister ikke bare kan ha, men har jødiske forfedre. Selv den mest innbitte rasist har arvemateriale som stammer fra afrikanere, indere, kinesere, urbefolkningen i Amerika og aboriginere i Australia. At vi ikke trenger å gå så langt tilbake i historien før slektsforskning byr på overraskelser, ble den kjente nasjonalisten Richard Spencer oppmerksom på. Etter å ha tatt en gentest, la han ut en melding på Twitter der han hevdet at han var 94 prosent europeisk. Problemet var bare at testresultatet var offentlig. Og nærmere undersøkelser viste at han har nordafrikanske og mongolske forfedre, som dukker opp på slektstreet hans så sent som på 1800-tallet. Han er ikke alene om å være av en genetisk cocktail. Det er vi alle.

SKARPT VÅPEN: Boka til Adam Rutherford er et skarpt våpen mot rasisme. Foto: CAPPELEN DAMM / Stefan Jakubowski
SKARPT VÅPEN: Boka til Adam Rutherford er et skarpt våpen mot rasisme. Foto: CAPPELEN DAMM / Stefan Jakubowski Vis mer

Årsaken til denne genetiske cocktailen har til og med fått et eget navn i moderne genetikk. Det heter «det genetiske isopunkt», og la meg forsøke å forklare: Det er navnet på det tidspunktet i historien da alle som levde på kloden var forfedre til oss som lever i dag. For europeere inntreffer det på 900-tallet. Så om vi tegnet opp slektstreet til europeere som lever i dag, ville vi alle kunne føre det tilbake til alle de menneskene som levde på det tidspunktet. Så om du stolt har ført slektstreet ditt tilbake til Harald Hårfagre, er du ikke alene om å kunne det. Det kan alle europeere.

Skal man finne punktet da alle som levde på kloden var forfedre til alle oss som lever i dag, må vi gå litt lenger tilbake. Men forbløffende nok ikke mer enn 3400 år. Det betyr at vi alle stammer fra mennesker som levde i år 1400 før vår tidsregning.

Fra Linné til Tupac

Under arbeidet med boka, kom jeg på en sang fra oppveksten: «Jeg er nordmann født i Sverige Danmark er mitt fedreland snakker russisk som en jøde skjønt jeg er en engelskmann.» Det er rart å tenke på at den sier mer om vårt genetiske opphav enn opplysningstidens tenkere.

Rutherford fører den rasistiske tankemåten tilbake til Kant, Voltaire og Linné. De var med på å dele menneskeheten inn i ulike raser med distinkte særtrekk. Deres raseteorier var et resultat av økt verdenshandel og ble satt ut i praksis under kolonitiden. I dag har genetikken forkastet deres tanker. Fordi ideen om raser ikke sier noe om vårt opphav. Forestillingen om raser er sosiale og kulturelle konstruksjoner. Rasismen sitter i våre tanker og forestillinger, og fører til at vi ikke forstår hvem vi egentlig er.

Rapperen Tupac tar for eksempel feil når han hevder at desto mørkere hud afrikansk-amerikanere har, jo dypere stikker røttene. En ting er at det har levd fargede mennesker i Europa i evigheter. Viktigere er det at variasjonen i hudfarge er større i Afrika enn på noe annet kontinent. Ideen om at menneskeheten nedstammer fra en gruppe kullsvarte afrikanere, stemmer ikke. Allerede da vi spredde oss utover kloden for 70 000 år siden, hadde vi et spekter av ulike hudfarger.

Uforståelig fagterminologi

Til tross for at «Hvordan snakke med en rasist» åpner opp nye, svimlende og viktige perspektiver, kunne Rutherford med fordel ha skrevet enklere. Store deler av boka kan man lese uten å ha studert genetikk, men i lange passasjer står fagterminologi i veien for den vanlige leseren.

De aller fleste vet hva et gen er og kjenner til DNA-forskning. Men når han diskuterer «alleler», «sigdcellealleler» og «ABO-genet» som om det var allment kjente størrelser, blir det vanskelig å henge med. Enda mer ugjennomtrengelig blir teksten når det i tillegg dukket opp betegnelser som SLC24A5, OCA2, ACTN3 og R577X.

Da står rett og slett fagterminologien i veien for å forstå de vitenskapelige revolusjonene som har endret vårt bilde av menneskehetens utvikling og historie.

Så selv om jeg har lest boka med stor interesse, er det ikke en innertier, men en sterk firer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer