TAKK FOR SIST: David Cameron og Vladimir Putin i London i 2012.  Foto: EPA/FACUNDO ARRIZABALAGA/Scanpix
TAKK FOR SIST: David Cameron og Vladimir Putin i London i 2012.  Foto: EPA/FACUNDO ARRIZABALAGA/ScanpixVis mer

Derfor tjener Putin på brexit

Putin kan smile hele veien fra Kreml til Krim.

Kommentar

Egen framgang er vel og bra. Men andres ulykke er heller ikke å forakte. Omtrent sånn kan man oppsummere den russiske reaksjonen på den britiske folkeavstemningen som natt til i går sendte sjokk-bølger gjennom Europa, og Storbritannia ut av EU. I Russland var reaksjonene likevel avmålte og forsiktige. Man jubler tross alt ikke over andres ulykke hvis man liker å tro om seg selv at man tilhører det dannede selskap.

Dette er grunnene til at brexit sprer brede smil i Vladimir Putins Russland: Storbritannia har vært den tunge aktivisten for å innføre og opprettholde EUs sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim-halvøya og støtten til de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina. Det siste året har stadig flere blitt kritiske til at sanksjonene skal fortsette. Land som Hellas, Italia og Ungarn er uttalt kritiske. Men det murrer også i land som Frankrike og Spania, som mistet et stort marked for sin matproduksjon da Russland svarte på de vestlige sanksjonene med å innføre mot-sanksjoner for snart to år siden. Også i Tyskland vokser motstanden mot sanksjonene. Utenriksminister Frank-Walter Steinmeier fra sosialdemokratene (SPD) kalte denne uka NATOs store militærøvelse i Polen tidligere i måneden for "krigshissing".

Steinmeier vil ha en skrittvis opphevelse av sanksjonene, og en normalisering av forholdet til Russland. Og selv om Polen og de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen fortsatt vil være pådrivere for sanksjonene mot Russland, er viljen til sanksjoner i EU betydelig svekket etter britenes nei til fortsatt EU-medlemskap. Sanksjoner mot Russland har mistet sin sterkeste stemme i EU-systemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen grunn til at det nå er brede smil i Putins Kreml er at den krisa brexit skaper kommer på toppen av en rekke andre store kriser. Det dreier seg om krigen i Syria, flyktningene i Europa, finanskrisa i Hellas, og situasjonen i Ukraina. I Kreml kan man med gode grunner gjøre seg forhåpninger om at i et EU der krisene står i kø, så er det krisa i Ukraina som vil bli den første som vil bli lagt på is. Brexit, flyktningene og Hellas er EUs egne kriser som de er nødt til å ordne opp i. Og krigen i Syria er mer presserende for EU enn den skjøre våpenhvilen i Ukraina. Det kan være dårlige nyheter for Ukraina. Men - som vi nå vet - det som er dårlige nyheter for Ukraina er ofte gode nyheter for Russland.

En tredje grunn til at sola nå skinner på Kreml er at EU i Putins konservative ideologiske verden er et liberal, dekadent påfunn. Liberale homolover og det som i et russisk ideologisk perspektiv er statsfeminisme, står for det motsatte at det ideologiske programmet Putin lanserte etter at han kom tilbake som president i 2012. Putinismens dyrking av familien som samfunnets viktigste molekyl, og Putins ambisjon om å være reaksjonens ideolog i Europa, frontkolliderer med EUs liberale lovverk.

EU tjener dessuten ikke Russlands geopolitiske interesser. Russland er tjent med å være omgitt av svake stater som er en del av Russlands korrupte økonomi og korrumperte demokrati. Det var dette kampen sto om da den russisk-vennlige og spesielt korrupte presidenten Viktor Janukovitsj ble kastet under revolusjonen i Kiev i februar 2014. Demonstrantene hadde EU-medlemskap som et mål, og nabolandet Polen som en våt drøm. De sto mellom Putins ønske om både en geografisk og en ideologisk buffersone på den ene siden, og drømmen om et åpnere og mindre korrupt samfunn på den andre siden. Det er den spagaten et land som Ukraina fortsatt står i.

Drømmen om EU er en drøm som ikke bare gjelder ukrainerne, men også andre av Russlands buffer-befolkninger, som hviterussere og georgiere. Og det gjelder framfor alt russerne selv. EU har vært idealet for mange i disse landene. Men idealet har vært et sterkt EU med tro på seg selv. Etter folkeavstemningen i Storbritannia er EU allerede svekket, og ingen vet hva det vil bli. Også dette er en både geopolitisk og ideologisk triumf for Putins Russland.