GLAD: - Jeg er glad for hver dag som går, at det ikke bare skal ende med at man skriver sånne små lapper, med «Jeg er syk og vil gå og legge meg», sier Rolv Wesenlund. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
GLAD: - Jeg er glad for hver dag som går, at det ikke bare skal ende med at man skriver sånne små lapper, med «Jeg er syk og vil gå og legge meg», sier Rolv Wesenlund. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Derfor trakk han seg fra rampelyset

- Ikke mer å gjøre som jeg ikke hadde gjort hundre ganger før, sier Rolv Wesenlund.

(Dagbladet): - Det var flere grunner til at jeg trakk meg tilbake. Men jeg regnet meg som ferdig. Jeg har gjort nok. Det var ikke så mye mer jeg kunne finne på å gjøre som jeg ikke hadde gjort hundrevis av ganger før, sier Rolv Wesenlund (74) til Dagbladet.

Men helt ute av manesjen er den store humoristen altså ikke. Sist søndag var Wesenlund på besøk i Harstad under Festspillene i Nord-Norge for å snakke om tro og humor sammen med humorist Artur Arntzen og prest Per Arne Dahl. Det hele forgikk i en kirke.
Lo i kirken - Dette vi gjorde i Harstad var annerledes. Det var morsomt, og det var så mye publikum at de ikke fikk plass. Og så lo de så mye, selv om de var i kirken, sier Wesenlund om samtalen, som kan høres i sin helhet på «Radiogudstjenesten» på P1 i morgen.

Under arrangementet dreide samtalen seg også over på mer alvorlige temaer. Tidligere har Wesenlund slitt med diabetes og hjerteinfarkt, og han delte sine tanker om hvordan det føles å bli gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Glimt av døden Og da presten spør hva Wesenlund tenker om døden svarer han:

- Nei, man får noen glimt av det når man begynner å få dårlig hørsel og snakker dårlig. Jeg har fått det litt sånn at det stopper opp. Det er døden som sier i fra «nå er det like før, nå må du snakke ordentlig». Så må man bare finne seg i det og si at man har hatt mye moro på de årene, sier han i NRK-opptaket.

Snakkevansker På sine eldre dager har den kjente og kjære rikshumoristen, kjent fra «Fleksnes» og «Norske byggeklosser», fått problemer med å snakke.

- Det er en del ting som er vanskelig å kontrollere nå. Ordene vil ikke ut. Det blir stamming, og det er klart det er en plage når du er vant til å la smella gå, forteller Wesenlund åpenhjertig.

- Jeg er glad for hver dag som går, at det ikke bare skal ende med at man skriver sånne små lapper, med «Jeg er syk og vil gå og legge meg», sier Wesenlund.

- Rart å bli pensjonist Wesenlund har tidligere fortalt til Dagbladet at til tross for mange og gode minner, så har livet i rampelyset også vært en påkjenning.

- Da jeg slutta hadde jeg ikke mer krefter igjen. Jeg ble fysisk og psykisk trøtt, og maktet ikke å mobilisere lenger, sa han.

- Det tar på å være så mye i rampelyset. Kjøret er ålreit, men jeg ville ikke plage meg til å drive med det lenger. Det var mye gøy altså, men jeg tok et valg, og jeg visste hva jeg gjorde, fortalte Wesenlund den gang.

Ikke på topp På samme tidspunkt innrømte Wesenlund at han ikke var i toppslag.

- Jeg klager ikke, men jeg kjenner at jeg ikke er helt god nå, sa han.

I dag legger han til:

- Det var rart å få melding om at man var pensjonert, men det var jævlig ålreit.

Når Dagbladet spør om hvordan formen er nå, svarer han at det går litt opp og ned med helsa.

- Det kommer og går. Så jeg er litt varsom. Det er alderen, og ikke noe vits å bli sår over. Er det noe jeg ikke klarer si, så kan jeg si at jeg er gammel.

- Jeg kjente jo veldig mange som var yngre enn meg som har gått bort. Det er ikke sånn det skal være.

Fikk jubel Opptredenen i kirken i Harstad var en energi-innsprøytning.

- De kalte på oss med jubel. Jeg var ikke innstilt på det. Jeg har aldri sett en kirke så full av glede og medfølelse, sier han og fortsetter:

- Jeg og Arthur har kjent hverandre veldig lenge. Utgangspunktet var jo at vi skulle snakke om humor og religiøs tro. Norsk kristendom kan være veldig kjedelig. Var Jesus så streng. Jeg har aldri hørt om at Jesus sa noe morsomt.