Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Albert Uderzo (1927-2020):

Derfor var Asterix elsket og beundret

Den avdøde tegneren Albert Uderzo skapte de tapre gallerne, som både slåss mot romerne og kom med skarpe samfunnskommentarer.

EROBRET VERDEN: Albert Uderzo ble født i Frankrike som sønn av italienske innvandrere i 1927, og ble verdensberømt som han som tegnet den tapre galleren Asterix. Foto: Yves Herman / Reuters / Scanpix
EROBRET VERDEN: Albert Uderzo ble født i Frankrike som sønn av italienske innvandrere i 1927, og ble verdensberømt som han som tegnet den tapre galleren Asterix. Foto: Yves Herman / Reuters / Scanpix Vis mer
Kommentar

De ser så vennlige ut. De tapre gallerne, Asterix og Obelix og de andre, har store øyne, bløte kinn og uttrykksfulle ansikter. Legg til at de har kjempekrefter, takket være trollmannen Miraculix’ styrkedråper, og du har alt som skal til for å begeistre små og store barn. Men selv om det er gallerne leseren heier på, så er det lett å få sympati også for motstanderne deres.

Fotsoldatene til det romerske imperiet, som har besatt hele det antikke Gallia så nær som denne lille landsbyen, er først og fremst engstelige. Selv imperiets fremste mann, Julius Cæsar, har som regel en dårlig dag på jobben når han stikker den karakteristiske profilen sin inn i tegneserierutene. Her er det humanisme nok til alle.

ASTERIX' PAPPA: Uderzo med sine mest berømte skikkelser. Foto: Alex Grimm / Reuters / Scanpix
ASTERIX' PAPPA: Uderzo med sine mest berømte skikkelser. Foto: Alex Grimm / Reuters / Scanpix Vis mer

Tirsdag døde Albert Uderzo av et hjerteattakk. Den franske tegneren var den som ga de tapre gallerne disse fine ansiktene, og som skapte «Asterix» sammen med tekstforfatter René Goscinny. Uderzo ble født 25. april 1927, som sønn av italienske innvandrere. Som barn måtte han både håndtere franskmennenes iblant umiskjennelige skepsis overfor de så kom utenfra, og se Italia bli et fascistisk diktatur under Mussolini. Kanskje har dette å gjøre med at heltene i den mest berømte tegneserien hans nærmest er definert ut fra at de gjør oppglødd motstand mot en overmakt.

Den første Astérix-tegneserien kom ut i 1959, i et Frankrike som fremdeles var sterkt preget av å ha blitt okkupert. Det er mange som har sett paralleller mellom den lille gallerlandsbyens motstand mot romerne, og Charles de Gaulles innbitte kamp mot tyskerne, også på det tidlige tidspunktet da det ikke var mange som våget å være like utvetydige.

I «Asterix: Tvekampen», som kom på fransk i 1964, prøver romerne å erobre gallerlandsbyen ved hjelp av de gallerne som allerede har latt seg okkupere og påvirke av den romerske livsstilen. Det legges opp til en tvekamp mellom gallerlandsbyens høvding Majestix og en annen gallisk høvding, Brutalix, som er alliert med okkupasjonsmakten. De som leser «Asterix: Tvekampen» som barn vil bare få en munter og handlingsmettet historie, men de som vender tilbake til samme historie som voksne, vil uten problemer se paralleller til kampen mellom den franske motstandsbevegelsen og Vichy-regimet, som samarbeidet med tyskerne.

«Asterix» er full av slike paralleller til samtiden. Dette gjør at serien fungerer på forskjellige nivåer for forskjellige lesere, og får et nytt nivå for den som fanger opp satiren. I «Obelix & Co» fra 1977 prøver romerne å knekke gallerlandsbyen ved å bruke kapitalistiske mekanismer mot dem. Økonomen Mercato Analytus, en karikatur av den på den tiden unge og lovende høyrepolitikeren Jacques Chirac, drar til landsbyen og begynner straks å kjøpe opp bautasteiner av Obelix.

Han betaler godt, og Obelix’ nye rikdom får de andre til å gå fra håndverkene sine for også å lage bautasteiner — og snart er det overproduksjon og hollandsk syke, prisene presses nedover, ingen i landsbyen jobber lenger med å tilby varene og tjenestene som virkelig trengs, og romerske bautasteinhuggere streiker og vil stenge eksportvarene ute. Det er syttitallets hissige økonomiske debatter syntetisert i en tegneserie.

Denne blandingen av skarphet og raushet var typisk for Uderzos verk. Den humoristiske streken han bidro til å gjøre Asterix ikke bare beundret, men også elsket. Filmer har hatt premiere, en fornøyelsespark har reist seg, og tegneseriene har kommet i stadig nye opplag. Det var vel ikke alle spinoffproduktene som holdt samme høye nivå, men konklusjonen er likevel ubestridelig: De tapre gallerne sto ikke bare imot romerne: Til sist var det de som faktisk erobret verden.

Hele Norges coronakart