Dagbladets Sigrid Hvidsten stiller i en kommentar 25. august spørsmål ved årsaken til at jeg har fremmet forslag for Oslo bystyre om å stanse planprosessen for Bjarne Melgaards dødshus. Til det er å si at årsaken ikke er dødshuset, men tomten huset var tenkt plassert på.
Kikutkollen er liten, med flatt terreng på toppen og bratte skrenter på tre av sidene. Kollen brukes mye av barnehagen som er nærmeste nabo. Kollen brukes også av nærmiljøet og er en vakker, grønn oase et steinkast fra Edvard Munchs Ekely.
Jeg tror det gikk et lys opp for flere politikere da byutviklingskomiteen var på befaring for noen uker siden. Da kunne man ved selvsyn se hva en utbygging ville føre til.
På slike befaringer har vi med fagetater, utbyggere, naboer og andre slik at vi får høre alles syn. Dødshuset var tiltenkt plassert på den flate delen av kollen og på en del som er regulert til friområde. Ved omdisponering av slike områder skal det skaffes fullverdig erstatningsareal. På spørsmål fra meg om hvilket makeskifte plan- og bygningsetaten så for seg, var svaret at skrenten var byttet.
Å bytte inn et fint, flatt terreng mot en skrent er helt uaktuelt for meg. Å privatisere et kjært nærmiljø er like uaktuelt. Jeg fikk støtte av bymiljøetaten som viser til at kollen har en helt spesiell kvalitet, og ikke kan erstattes.
Jeg håper at dødshuset blir bygget. Det er et spennende prosjekt, men det må bygges på en egnet tomt. Jeg er stolt og glad for at jeg får med meg bystyret neste onsdag, og takker alle som har kommet med gode og varme innspill for å ta vare på Kikutkollen og respekten for Munch.
