SIGNINGSFERD: Madrugadas opptreden i Oslo Spektrum 2. desember 2005 endte opp med å utgjøre store deler av konsertalbumet «Live At Tralfamadore». Å spille i Spektrum har vært forbeholdt noen få norske artister i det kommersielle elitesjiktet, som Morten Abel, D.D.E., Kaizers Orchestra og Turboneger. Foto: Eirik H. Urke
SIGNINGSFERD: Madrugadas opptreden i Oslo Spektrum 2. desember 2005 endte opp med å utgjøre store deler av konsertalbumet «Live At Tralfamadore». Å spille i Spektrum har vært forbeholdt noen få norske artister i det kommersielle elitesjiktet, som Morten Abel, D.D.E., Kaizers Orchestra og Turboneger. Foto: Eirik H. UrkeVis mer

Derfor vil norske artister ha kroningsseremoniene sine i Oslo Spektrum

Asbjørn Slettemark skriver om den utskjelte betongklossen.

I løpet av det neste halvåret skal tre norske artister innta scenen i Oslo Spektrum. Lørdag kveld er det Hellbillies som inviterer til fest, mens Karpe Diem og Big Bang står klare i mars og april.

«Oslo har vært heimbygda vår en god stund nå, så da blir kanskje Oslo Spektrum vårt nye samfunnshus også?», sa Hellbillies til Klassekampen tidligere denne uka, med tydelig stolthet over å innta hovedstadens musikalske storstue, en tjue år gammel betongkloss opprinnelig planlagt som ishockeyhall, og plassert nesten demonstrativt urbant mellom speiltårnet Radisson Blu Plaza Hotel, kjøpesenteret Oslo City og toglinjene til Oslo S.

Hellbillies snakker om Oslo Spektrum med stolthet. Men det er regelrett ærefrykt å spore hos Chirag og Magdi i Karpe Diem når de titter nervøst opp mot Oslo Spektrums steile betongvegger:

«Folk spør oss om dette er en drøm som går i oppfyllelse, men svaret er nei. Vi drømte om å spille Blå eller John Dee. Kanskje Rockefeller. Dette er større enn noe vi drømte om», sier duoen.

For ordens skyld: det siste sitatet er ikke noe en ivrig journalist har presset ut av Karpe Diem, det er duoens selvskrevne sitat fra pressemeldingen om å spille i Oslo Spektrum. For det å fylle 9000 seter i Oslo Spektrum krever en egen pressemelding.

FEST ELLER KOLERA? Mange har mye vondt å si om lyd og fasiliteter i Oslo Spektrum, men arenaen er også unik i den forstand at den ligger midt i byen, som et slags Madison Square Garden. Foto: NTB Scanpix
FEST ELLER KOLERA? Mange har mye vondt å si om lyd og fasiliteter i Oslo Spektrum, men arenaen er også unik i den forstand at den ligger midt i byen, som et slags Madison Square Garden. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Mens norske artister tidligere lot signingsferden bli avsluttet med utsolgt Rockefeller, som på det meste tar 1350 tilskuere, er nå Oslo Spektrum blitt det nye smykket.

Det startet for alvor i februar 2002, da Morten Abel - høy på suksess - like så godt booket to kvelder i Oslo Spektrum, og tok med seg nykomlingene Kaizers Orchestra, som ni år seinere selv fylte Oslo Spektrum i en liknende markering.

17.000 billetter ble solgt til Abel-konsertene i 2002, og Dagbladets daværende sjefsanmelder Håkon Moslet var en av flere journalister i heiakoret. «Det er en seier for norsk musikk. Tidligere har man mumlet mutt over saker i svenske aviser som har fortalt om triumfkvelder med landets egne popstars i Scandinavium og Globen; svenskene får det til de, vi derimot ... Men sannelig, nå har det skjedd.»

Det var unikt at Abel fylte Spektrum, og i de seinere åra har det med ujevne mellomrom vært forbeholdt noen få norske artister i det kommersielle elitesjiktet, som D.D.E., Madrugada og Kaizers, samt Turboneger da 2002-comebacket nådde sitt høydepunkt.

Madrugada-konserten endte dessuten opp som store deler av «Live At Tralfamadore», som lå ni uker på 1. plass på VG-lista.

ASBJØRN SLETTEMARK: Artikkelforfatteren er programleder og journalist.
ASBJØRN SLETTEMARK: Artikkelforfatteren er programleder og journalist. Vis mer

Hvorfor denne begeistringen? Ikke er det spesielt god lyd i Oslo Spektrum, ikke har stedet noe særlig historie å vise til (Wikipedia trekker fram som høydepunkt fra Spektrums historie «the fact that Oslo Spektrum was the venue for the first concert the Spice Girls performed as a quartet») og alle som har vært på konsert der vet at service og fasilitetene er så håpløse at man lurer på om det på ny er innført rasjonering i Norge.

Så la oss prøve å finne noen av årsakene til at norske artister trekker mot Spektrum: De fleste artister mellom 20 og 50 har selv sett storheter som Metallica, Eminem, The Cure og Radiohead innta Oslo Spektrum og ta jerngrep på over 9000 nordmenn. Det må definitivt være et inspirerende syn for fremadstormende og håpefulle artister.
 
Samtidig er Oslo Spektrum unik i den forstand at den ligger midt i byen, som et slags Madison Square Garden, den legendariske arenaen på Manhattan som har huset Muhammad Ali så vel som Elton John, Bruce Springsteen, New York Knicks og New York Rangers. Man kan si mye negativt om Telenor Arena på Fornebu, for det er en av de få stedene som slår Oslo Spektrum i ulogisk logistikk, men det verste er at den ligger plassert ute på et jorde i Bærum.

Å rusle nedover Karl Johan mot Spektrum sammen med fans av samme band som deg selv gir mye mer stemning enn å busse ut til et trafikkryss i utkanten av byen for å bli skyflet som kveg gjennom sluser.
 
Men to andre drivkrefter for å spille i Oslo Spektrum er av den mer egoistiske sorten.

Underlig nok er det ikke så mye penger som man skulle tro å hente på å spille i Oslo Spektrum. Selv om man selger 9000 billetter er det enorme kostnader med et engangsshow av denne størrelsen. Derimot er det mye penger å hente i ryktet man får av å fylle Oslo Spektrum, det går som ild i tørt gress gjennom arrangør-Norge, og brukes som et marketingslagord ut mot resten av bransjen.

En velkjent manager i norsk musikkbransje fortalte meg en gang at fullsatt Spektrum gjør at artister kan plusse på 100.000 kroner for hvert festivalhonorar utover sommeren. En kanongod investering, rett og slett. Og for artistene selv er nok det viktigste å høre lyden av egen musikk i den enorme hallen.

Etter å ha DJ-et i Oslo Spektrum to ganger, kan jeg skrive under på at det publikum ofte oppfatter som rumlende, litt grumsete lyd, er i egne ører den søte lyden av storhet og suksess. Da jeg var DJ for Turboneger i Spektrum i 2003, og fikk beskjed om at jeg måtte spille en halvtime ekstra, opplevde jeg en økning i selvtilliten jeg sjelden har vært borti. Følelsen av å sette på en gammel Van Halen-låt og bestemme volumet for 5000 festklare rockere, det er noe av det beste jeg har opplevd. Og jeg spilte jo bare andre sin musikk, tenk hvordan det føles å spille egne låter utover folkehavet der?

Når Chirag Patel fra Karpe Diem en gang i mars står med 9000 Spektrum-fans i sin hule hånd og gjør solonummeret «Spis din syvende sans», da skal det godt gjøres om han ikke føler seg som kongen av Oslo.

«Jeg håper at det å spille i Oslo Spektrum skal merke meg», sa Kaizers Orchestra-sjef Janove Ottesen rett før han gikk på scenen i fjor. En rask titt på bildene fra den TV-overførte konserten viser at det ikke akkurat gjorde Kaizers-selvtilliten mindre å ha en full arena med på allsang.

Men hva er neste da, nå som det er blitt folkesport blant artister å spille i Oslo Spektrum? Jeg føler meg rimelig trygg på at de ambisiøse karene i Kaizers Orchestra, som har nådd de fleste hårete målene de har satt seg, tenker at de skal avslutte karrieren på topp i 2013. Spektrum er for lite for Janove Ottesen & co. Jeg vedder et oljefat på at de legger Spektrum bak seg og inntar Viking Stadion neste sommer.

Asbjørn Slettemark er programleder og journalist.