Debatt: Blodbanken

Derfor vil vi ikke ha blodet ditt

Hvorfor Blodbanken sier nei til bruk av tolk i intervjuet.

ANSVAR: Blodbanken har ansvar både for givers og mottakers sikkerhet, og denne må settes foran andre hensyn, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad /NTB Scanpix
ANSVAR: Blodbanken har ansvar både for givers og mottakers sikkerhet, og denne må settes foran andre hensyn, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad /NTB ScanpixVis mer
Meninger

Pasienter som trenger blod er ofte svake og kan være helt uten immunforsvar, slik at vanlige ting folk flest ikke tenker på kan være farlig for dem. Hvis blodgiveren bærer et virus vedkommende ikke selv merker noe til, kan det være alvorlig for pasienten.

Derfor er det viktig at kommunikasjonen rundt spørreskjemaet er direkte, umiddelbar og fullstendig. Alt fanges ikke opp via spørreskjemaet og vi opplever ofte at nyanser i svaret fra blodgiveren, f. eks. at vedkommende drar litt på svaret eller har et kroppsspråk som viser usikkerhet, gjør at den som intervjuer avdekker helseforhold hos giveren som kan øke fare for komplikasjon ved blodgivning, uten at giveren selv setter dette i sammenheng eller svarer avvikende. For eksempel kan stress, søvnmangel, eller at man har drukket lite, øke fare for besvimelse under blodgivning.

Både for giver og mottaker kan det altså ha helsemessig betydning hvis informasjon går tapt under intervjuet. Bruk av tolk fjerner «det umiddelbare» aspektet fra intervjuet og øker dermed risiko for at ikke all informasjon fanges opp. Dette gjelder både tegnspråkbrukere og fremmedspråklige som bruker tolk.

Vi vet at tolkene har solid utdanning og taushetsplikt. Informasjonsoverføring via tolk representerer likevel en økt risiko for at feil kan oppstå. Vi tviler ikke på tolkens kompetanse, det er den lille ekstra risikoen for at intervjuer ikke klarer å fange opp nyanser i samtalen som er vår bekymring. Vi er enige i at bruk av tolk er en selvfølge i en behandlingssituasjon og et viktig bidrag til pasientsikkerheten. Blodgivning skiller seg fra disse situasjonene fordi blodproduktet skal gis til en pasient.

Blodbanken har ansvar både for givers og mottakers sikkerhet, og denne må settes foran andre hensyn. Blodgivning gir ingen helsemessig fordel for giveren. Derfor er det opp til Blodbanken å avgjøre hvem som kan gi blod, ut fra regler gitt av Helsedirektoratet sammenholdt med en risikovurdering på gruppenivå. Vi har lempet på flere regler som har vært for strenge, blant annet har vi fjernet aldersgrensen oppad og åpnet for brukere av blodtrykksmedisiner og givere med moderat allergi. Likevel er det fremdeles mange grupper som ikke får gi blod på grunn av en potensiell risiko som er liten, men som vi tar hensyn til. Denne praksisen har sikret at det å gi og motta blod i Norge er så trygt som praktisk mulig å få til.

Blodgivning er å dele av seg selv uten å forvente gjenytelser, fokus skal være på den som trenger blod. Det er ingen rettighet å gi blod, men det er en rettighet å motta blod som er så trygt som mulig. Sannsynligheten for at akkurat du kommer til å trenge et blodprodukt i framtida er på 50 prosent. Da er det godt å vite at nåløyet for å gi blod er passe trangt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.