VIL FORBY: Senatorene Dianne Feinstein og Bernie Sanders foreslo tidligere denne måneden, som en reaksjon på massedrapene i Las Vegas, en lovendring som forbyr salg av deler som kan gjøre våpen helautomatiske. Foto: Chip Somodevilla / AFP / NTB Scanpix
VIL FORBY: Senatorene Dianne Feinstein og Bernie Sanders foreslo tidligere denne måneden, som en reaksjon på massedrapene i Las Vegas, en lovendring som forbyr salg av deler som kan gjøre våpen helautomatiske. Foto: Chip Somodevilla / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Våpenkontroll

Derfor vinner NRA våpenkampen

Slaget om reell våpenregulering i USA er tapt for lenge siden.

Meninger

Massakren i Las Vegas varte bare i elleve minutter, men Stephen Paddock rakk likevel å drepe 58 mennesker og å skade over 500. I 2007 skjøt en student 32 mennesker på et universitet i Virginia. Fem år seinere ble 20 barn drept på skolen Sandy Hook. I 2015 massakrerte en ung mann ni svarte kristne i en kirke i South Carolina, mens 49 mennesker lå døde etter et angrep mot en nattklubb i Orlando i 2016.

RÅDGIVER: Thor Steinhovden. Vis mer

På ti år har USA opplevd sju av de elleve dødeligste skyteepisodene i historien. Samtidig har våpenprodusentene i USA, en gjeng som tar inn 100 milliarder kroner i året, produsert flere våpen enn noensinne før. Ingen har nøyaktige tall, men det er trolig så mange som 360 millioner våpen i omløp i dagens USA. Det mangler da heller ikke på utsalgssteder – det er flere våpenbutikker enn det er McDonalds og Starbucks til sammen – rundt 64.000 butikker.

Det er ikke det at flere amerikanere kjøper våpen nå. Bare 30 prosent eier våpen, og det blir færre for hvert år. Men de som eier våpen har til gjengjeld veldig mange av dem. «Supereierne», rundt tre prosent, har 17 våpen hjemme og eier totalt 133 millioner totalt.

Likevel handler våpendebatten i USA om «småplukk» som ikke vil påvirke våpenbestanden i landet. Den handler ikke lenger om et forbud mot halvautomatiske rifler, slik landet hadde mellom 1994 og 2004. Ei heller om salg av svære magasiner som gjør massedrap lettere, som også var forbudt. De regelmessige massakrene øker riktignok støtten til strengere regulering, men den synker som regel igjen etter en stund. Derfor handler debatten i dag om ting som virker som selvfølgeligheter: å nekte mentalt syke og personer med terrorkoblinger tilgang til våpen. Og om å innføre strengere bakgrunnssjekker av kjøpere, noe ni av ti amerikanere har støttet i årevis.

Nylig virket et likevel et gjennombrudd å være i gjære når våpenlobbyens kjempe, NRA, åpnet for innstramminger av loven. Men innholdet i utspillet var rimelig hult. NRA vil ikke at Kongressen skal vedta nye, strengere lover – bare at føderale myndigheter skal endre en forskriftstolkning som gjorde det mulig for Stephen Paddock å drepe så mange, på så kort tid. Ved å bytte ut geværkolben med produktet «Bump stock» utnyttet Paddock rekylen fra rifla til å skyte flere kuler på kortere tid. I teorien kan et våpen gå fra å skyte 60 skudd til opp mot 800 kuler i minuttet. Altså i praksis fungere som et maskingevær.

Siden helautomatiske våpen har vært nærmest forbudt og bare forbeholdt veldig få eiere siden 1986, skulle man tro at «Bump stocks» også var ulovlige. Imidlertid vedtok våpendirektoratet ATF under Obama at dette er en ekstradel som ikke endrer selve våpenet og kan selges fritt. NRA har dermed nå åpnet for at staten skal kunne fikse et smutthull som ikke burde vært lovlig i utgangspunktet. I uttalelsen til NRA var det dessuten et avsnitt som fikk mindre oppmerksomhet.

NRA la nemlig til et krav om at Kongressen må vedta «The Concealed Carry Reciprocity Act of 2017» – en liberalisering som vil gjøre det lettere å ta med seg et våpen fra en delstat med slappe våpenlover, til en delstat med strengere reguleringer. NRA mener altså at en «innstramming» er ok, så lenge det kommer samtidig som en betydelig oppmykning.

For mange nordmenn vil det virke rart at NRA kan være så toneangivende. En del av makten kommer nok fra hyppige pengebidrag til høyresiden, men det handler ikke bare om dette. NRA oppgir selv at de har fem millioner medlemmer. I spørreundersøkelser sier imidlertid mange flere at de tilhører våpengruppen, som antyder at støtten er bred. Flere titalls millioner velgere støtter dessuten retten til å eie et våpen, samme hvilket. Dette skyldes trolig at våpen har en spesiell plass i amerikansk historie. Helt fra kolonistenes tid har pistolen og geværet vært symboler på trygghet og beskyttelse. Fra britene, fra ville dyr, fra indianere, fra gangstere, og nå fra forbrytere.

Godt hjulpet av populærkultur har NRA, en eldgammel organisasjon som først ble politisk aktiv i 1975, bygd myten om at våpen er en del av den amerikanske identiteten. Tanken om «a good guy with a gun» er bare en av mange vedtatte sannheter som NRA har brukt til å flytte debatten mot høyre. Men det finnes flere slike sannheter, og disse argumentene er grunnleggende for å forstå mange amerikanernes positive syn på våpen:

- Retten til selvforsvar: «Lovlig våpeneierskap sikrer amerikanernes rett til å utøve sin gudgitte rett til selvforsvar av sine kjære, egne hjem og lokalsamfunn», skriver republikanerne i sitt partiprogram. Mange tror på dette. På starten av 2000-tallet var det relativt få som eide våpen for egen sikkerhet, men i dag er det den vanligste grunnen.

- Grunnlovsretten: Tre fjerdedeler av våpeneiere mener at retten til å eie et våpen er en grunnleggende frihet – og at den er forankret i grunnlovens andre paragraf. Selv ikke Demokratene våger å rokke ved påstanden, og i 2008 sa Høyesterett seg enig i dette.

- Færre våpen stopper ikke vold: I en verden hvor staten vil tilby å kjøpe tilbake våpen mener våpentilhengere at de som eier lovlig vil selge, mens skurkene vil beholde sine. Da vil de tidligere våpeneierne bli forsvarsløse bytter i en ond verden.

- Våpen dreper ikke folk, folk dreper folk: Argumentet er et av de vanligste, og er ofte satt i sammenheng med at kriminalstatistikken har sunket selv om antallet våpen har økt (Til tross for at det i delstater hvor det er flere våpen dør flere som følge av våpenvold).

For mange vil det være fravær av logikk i slike argumenter, men de vinner fram. Og i en tid hvor mange vil forvente at USA går i retning av strengere våpenlover, så er støtten til forbud synkende, produksjonen av våpen økende og debatten på stedet hvil. Våpenentusiastene har sikret at USA inntil videre forblir et våpenland hvor debatten om reell regulering i praksis er død.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook