Design, markedsføring og salg - godt nok koordinert?

På Aschehougs hagefest sist uke kom Harald Eia i snakk med en full bokdesigner. Hun fortalte hvorfor det var frustrerende å jobbe i bokbransjen. Harald tok på seg oppgaven å gjengi bokdesignerens enetale som et debattinnlegg.

PÅ ASCHEHOUGS hagefesten kom jeg i snakk med en som jobbet som bok-designer. Hun hadde drukket en del, og fortalte meg hva hun syntes var frustrerende med å jobbe med design av bøker. Denne artikkelen er basert på det hun sa. I den siste måneders tid har mediene hatt fokus på Bokbransjeavtalen. Dette er i utgangspunktet en avtale som gjelder selve bokbransjen. Men dette er også spørsmål som angår alle som er opptatt av bøker i et land som ynder å kalle seg «kulturnasjon». Men hvilke andre utfordringer har bokbransjen; forfatter, forlag, bokhandel og bokklubb? Prossessen frem til en ferdig bok som leseren holder i hånden, er mangslungen og komplisert. Forfatteren skriver en tekst, leverer inn et utkast til redaktør og forlagshus. Konsulenter ser på teksten og kommer med kommentarer som sendes i retur og diskuteres. Så kontaktes design: hvordan skal cover og visuell innpakning være? Designeren får et innblikk i bokens innhold og form, og forventes å komme med et utkast. Dernest kobles markedsavdelingen inn; hvem er denne boken for? Hvem kan lese den, hvem treffer forfatteren med teksten og verket? Salgsavdelingen kobles inn. De fire p\'er brukes som ledetråd: Plass, pris, produksjon og produkt. De ulike faggruppene jobber og forventes av redaktøren å dra lasset sammen. Og gjør det. Og skal gjøre det.Prossessen er koordinert og samordnet. Men er den godt nok koordinert? Er det tilstrekkelig samordning mellom leddene fra forfatter til ferdig produkt: boken? Nå kan man selvfølgelig innvende at dette til syvende og sist er redaktørens ansvar. Redaktøren plikter å gi design de opplysningene de trenger, redaktøren bør samordne forfatterens intensjoner og formidle de til design, markedsføring og salg. Dessuten bør det selvfølgelig være en viss koordinering med andre utgivelser, forlagets profil, oversettelser fra engelsk, svensk, tysk, spansk, eventuelt russisk eller andre språk: skandinaviske språk (vurdering må gjøres: «bør disse oversettes eller bør nordmenn forlange å lese det på originalspråket, fra våre søsterspråk: dansk, svensk?») etc etc.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ETT EKSEMPEL: En designer får i oppdrag å lage omslag og forside på en ny bok av en forfatter. En skjønnlitterær bok, gjerne krim, eller en barnebok, fagbok eller oppskriftsbok. Designeren får vite tittel, tanken bak boken, redaktørens syn på saken osv osv. På grunnlag av dette lager designeren et forslag, i skisseform. Så blir forfatteren presentert for forslaget og kommer med sine innspill og justeringer, som igjen formidles designeren, via redaktøren - eller konsulenten (kan ofte være en dobbeltrolle - men det er et mye større tema). Men så er poenget: markedsavdelingen har ikke blitt involvert før langt ute i prosessen. Redaktøren har ikke funnet dettte «nødvendig» eller mener at det er «for tidlig i prosessen». Det samme gjelder salg: de kommer først til når produktet er ferdig, uten at de har innflytelse på prossessen ut i fra en begrunnelse av at «salg er noe annet enn produkt» eller «salgsavdelingen skal vurdere ut fra rene salgshensyn/forslag» osv osv.

DETTE EKSEMPELET er kanskje litt ekstremt, men sier likevel noe om hvilke problemer bokbransjen har - uavhengig av den (ifølge media) omstridte Bokbransjeavtalen. Så la oss håpe at forlagene i fremtiden setter flere ressurser inn på å koordinere forfatter, redaktør, konsulent, design og omslag, marked og reklame, samt salgsledd og bokhandel-leddet, den siste detaljist. Og at media dekker saken på en måte som gavner det som er sluttleddet: lesergleden. God bok-høst!