Design og innhold

DET ER PÅ TIDE å minne om designbegrepets opprinnelige innhold. Like viktig som materiell og skulpturell markedsrettet design, er konkret problemløsning, tilpasning av hjelpemidler og søknen etter å skape et samfunn med best mulige levekår. Erling Dokk Holm har i det siste etterspurt refleksjon rundt designernes rolle i forbrukersamfunnet. Sysler profesjonen i det hele tatt lenger med spørsmålsstillinger knyttet til ansvar for overdreven forbruk, bærekraft og funksjonalitet - eller er man som designer stort sett i ferd med å reduseres til produsent av symboler og produkter som kun fungerer effektivt som livsstilsmarkører - som skal selge bra? Begrepet design favner bredt og brukes i dag i stadig nye sammenhenger, særlig innenfor salg, reklame og personlig utvikling. Det opprinnelige designbegrepet er utvilsomt utvidet - og i den sammenhengen er det nå nødvendig å rope varsku. For selv om designbegrepet utvides, bør det ikke bety det samme som at det utvannes.

«DESIGN ER IKKE noe i seg selv, men får verdi gjennom å tjene et formål som kan være mer eller mindre praktisk», skriver Per Mollrup i boka «Design er ikke noe i seg selv», fra 1998. «I den ene enden av skalaen ligger design for å overleve. Kvaliteten på overlevelsesdesign kan avgjøre vår fortsatte eksistens. I den andre enden av skalaen finner vi design for avkobling og nytelse, design vi strengt tatt ikke har bruk for. I midten finner vi design som gjør vår daglige tilværelse lettere», mener han. Vi skal ikke gi oss inn i et forsøk på en ny definisjon. Bare konstatere at design fortsatt bør dreie seg om å utvikle noe som skal fungere i det praktiske liv. Design omfatter å utforske uutnyttet potensial i materialer, i arbeidsprosesser, i bruksområder og i levetid for ferdig produkt. Designerens utfordring må - og skal - derfor fortsatt være mye mer enn å enn å utforme hva samfunnsforsker Erling Dokk Holm betegner som «livsstilsmarkører». Her er det mange som bør kjenne sitt ansvar. Ikke bare designerne. For hvordan selges og profileres egentlig begrepet «design» i seg selv? Dessverre stort sett som estetiske løsninger, vakker kunst og oppsiktsvekkende blikkfang, fremfor grensesprengende teknologiske løsninger og ny bruk av materialer og kompetanse. For å si det enkelt: Tenker vi pynt - eller tenker vi innovasjon, industri og næringsliv? Her har også media en rolle å spille. Opptil flere dagsaviser og ukeblader har den siste tiden utvidet med egne bilag der de hevder at det satses på design-stoff. Men hva får vi servert på sengekanten? Trendy puter, blomsterpotter, badeballer, vekkerklokker, tannglass og gardiner - i raff og fargesterk innpakning. Ikke et vondt ord om denne typen produktdesign, men vi vil også se de gode sakene om funksjon, nytteverdi og materialbruk, for ikke å snakke om kritiske spørsmål med tanke på produktenes miljøprofil. Støvler som signaliserer shabby chic er sikkert vel og bra - men hvor bevisste er vi på hvorvidt støvlene er laget av naturvennlige materialer? For eksempel resirkulert plast og gummi? Kanskje skulle vi også kunne lese mer om kunnskapen bak, og tilblivelsen til disse såkalte designproduktene, og ikke bare bli presentert for lekre bilder.

NORSK FORM, SOM er et tverrfaglig senter for design, arkitektur og bygningsmiljø, har en definert rolle i en nasjonal satsing på design. Vårt ansvar er blant annet å fremme og fylle designbegrepet med innhold, og understreke og vise at design faktisk også er knyttet til noe mer enn bare staffasje. Vi tror på og jobber på internasjonalt nivå, med blant annet industridesign som et redskap til å løse utviklingsbehov i samfunnet. Eksempler på dette kan være produkter og artikler til bruk i kildesortering, transport og kommunikasjon, nødhjelp og bistand. I slike tilfeller er design en del av en større og omfattende analytisk prosess, knyttet til funksjon, ergonomi, økonomi, ressursbruk og form. Altså noe langt mer komplekst enn en enkelt materiell gjenstand skapt for at noen skal smykke seg med den. Design bør mye heller markeres som middel og metode i utviklingen av bærekraftige produkter og som informasjons- og kommunikasjonsredskap, fremfor kun å være noe som stimulerer til økt forbruk. Dette må også utdanningsinstitusjonene være seg bevisst. Den oppvoksende slekt, unge mennesker helt ned til barneårene, er i dag utsatt for et økende markedspress. De blir fortalt, fra stadig mer påtrengende reklame og ukeblader spisset også mot unge målgrupper, hvordan de skal se ut, hva de skal like, og ikke like. Som et mottrekk til slik massiv påvirkning trenger vi alle hjelp til selv å vurdere. Norsk Form oppfordrer til undring over hvorfor tingene vi omgir oss med blir som de blir og hva de forteller oss. Blant annet gjennom prosjektet Design of Everyday Life har vi skapt et undervisningsopplegg som først og fremst retter seg mot ungdomstrinnet. Her inviteres de unge inn i designerens, produsentens og markedsførerens verden for å se på og bli seg bevisst forholdet mellom funksjon og form og mellom det «brukbare» og det «vakre». Denne kunnskapen blir vesentlig i fremtidens samfunn. I en stadig mer massiv vareflom, hvordan skal vi klare å skjelne klinten fra hveten? Hvordan skal vi finne frem til materialer og produkter med varig innhold og verdi fremfor å ende med keiserens nye klær?

I TILLEGG TIL å sette fokus på barn og unge, satses det for tiden markant på å utnytte designeres potensial i arbeidet for utvikling i land i sør og i nødhjelpssituasjoner, også på et overordnet politisk plan. I flere år allerede har NORAD og Fredskorpset prioritert nord/sør utveksling av industridesignere, med støtte og involvering fra en rekke større organisasjoner og bedrifter: Røde Kors, Norsk Folkehjelp, SINTEF og ulike designkontorer har gått sammen, og opererer i et innovativt skjæringspunkt for utvikling av bærekraftige hverdagsløsninger både i byer og på landsbygda. Hittil er det opprettet prosjekter både i Latin-Amerika og Afrika, der industridesign har blitt et redskap i bistandsarbeid. Til nå har norske designere blant annet utviklet et system for avfallshåndtering i Guatemala, arbeidet med utvikling av nytt mineryddingsutstyr i Mosambique og med rullestoler i Zimbabwe. En designer har jobbet med gjenoppbygging etter kriser. Et lett håndterlig husly er blitt resultatet, blant annet innkjøpt av Conred, den nasjonale kriseberedskapsorganisasjonen i Guatemala. Dette settes opp som et «shelter» for mennesker som har mistet boligene sine i naturkatastrofer. Boligene utføres i tilgjengelige materialer og er tuftet på lokal byggeskikk. De videreutvikles over tid, etter en helhetlig områdeplan og i tre trinn, for tilslutt å kunne bli til gode, permanente hus.

DETTE ER EKSEMPEL på etisk og samfunnsmessig bevisst design som kan løse vitale basisbehov for store befolkningsgrupper, og som handler om langt mer enn å konkurrere om å kreere de riktigste solbrillene, den stiligste stolen eller den raffeste sukkerskåla. Vi håper og tror at dette ikke bare er utslag av enkeltpersoners idealisme, men at det uttrykker en fortsatt eksisterende vilje og et ansvar hos designmiljøet selv.