Desperasjon og begjær

Pseudonymet Gabriel Homme ble allerede i forbindelse med debutromanen i fjor avslørt å være den tidligere forlagsredaktøren Gordon Hølmebakk.

Nå har han i sin andreroman beveget seg tilbake til gamle tomter, bokstavelig talt, i en historie der handlingen i stor grad kretser rundt forlagshusene på Sehesteds plass. Men dette er slett ingen dokumentarroman.

Psykologisk portrett

Den tidligere kunsthistoriker og nå oversetter Halfdan Lemvig var en bikarakter i fjorårets «Stående måne, liggende matros». Men der den mer var en type thriller, er denne andre, tette romanen langt mer et rendyrket psykologisk portrett.

Homme bruker et sitat av Robert Musil som anslag, om de perioder av livet da tida synes å saktne, og «det kan være at der i denne tiden lettere tilstøter en en ulykke». Lemvig er en mann som har havnet i en periode av livet preget av stillstand, og som nesten panisk forsøker å gripe kontrollen over sin skjebne.

Elegant

Gjennom beretningen om hans tilbakekomst fra Spania til Oslo, og gjennom brev fra en kvinne han er oppslukt av, veves en historie sammen om mennesker som griper til alle muligheter, som utnytter hverandre, som lar seg styre av sine egeninteresser.

Det hviler et anstrøk av en Graham Greene eller Saul Bellow over så vel den knappe og måteholdne stilen til Homme som over den personlige desperasjon og det ukontrollerbare begjæret som preger historien om Halfdan Lemvig.

Det er en velskrevet og velformet liten roman. Homme har her funnet et uttrykk der fortelling og språk sitter, en elegant og, langt mer enn debuten, formsikker roman. Man håper nå på flere.