Desperat kjærlighet

Kan du velge kjærlighet? Kan du bestemme deg for å elske?

BOK: Eller er det bare noe i deg som fyller opp den tomheten som ikke noe annet kan fylle opp?

Skuespilleren Ethan Hawke våger å skrive en kjærlighetsroman om det å finne ut hva kjærlighet er. Han debuterte med «Tarzan kysser jente: baby, baby, baby», en sår roman om ubesvart kjærlighet. Også denne andre romanen handler om problemene med relasjoner, om usikkerheten og forvirringen rundt det å skulle forplikte seg.

Men her er det kjærlighet av en mer desperat type, en som skal fylle opp to mennesker med store hull i sjelen, som skal holde dem sammen på tross av dem selv.

Roadroman

Hawke veksler mellom stemmene til Jimmy og Christy, som begge nærmer seg de tretti. Han søker orden i livet ved å innordne seg det, gjennom å verve seg til militæret. Hun flyttet hjemmefra som ungdom og er gravid med hans barn når romanen begynner. Delvis elsker hun ham for hans intensitet, delvis hater hun ham for hans uansvarlighet og mangel på modenhet. De eneste stundene de egentlig er hverandre nær er når de har sex. Men begjær er enkelt, kjærlighet uendelig mye mer komplisert.

Hawke er ikke redd for patos. Han lar f.eks. Jimmy tale i store ord, men det skinner igjennom at han egentlig ikke forstår dem. De avslører hans manglende modenhet; Christy forstår det og vil ikke forplikte seg.

Patosen avdekker også desperasjonen som driver dem. De flakker omkring fra sted til sted i Jimmys bil; Hawke skriver like mye en roadroman, der den stadige reisen underbygger tomheten og rotløsheten som river i dem. Kjærligheten er det de vil skal gjøre dem hele, men de er enten ikke villige til å akseptere den eller forstår det ikke. De tror de kan bestemme og kontrollere den, uten at den skal få forandre den de er eller det de gjør.

Troverdige stemmer

Hawke gir også stemmene en sårhet og den aggressive tonen som forsøker å skjule usikkerheten, tvilen på seg selv og på seg selv i forholdet til andre. Det å skulle takle livets kaos og frihet, å ikke la seg overvelde, men ta ansvar for valgene man gjør. Christy forsøker hele tida å trekke seg ut, Jimmy ignorerer konsekvensene og oppfører seg fremdeles som en ungdom. De gifter seg, uten at det forandrer noe. Han forstår egentlig ikke hva han har villet, og hun ville noe annet. Først når de blir tvunget til å forholde seg til konsekvensene - når det oppstår komplikasjoner omkring graviditeten - innser de hva de har og hvem de må være.

Som i debutromanen evner Hawke å skape karakterer som engasjerer, karakterer med troverdige stemmer, stemmer som skaper levende bilder og gir romanen driv og nerve.

De er utleverende, de er søkende, de gir romanen både den humor og den ømhet den behøver. Det er ikke en roman uten lyter, men helhetlig sett griper den - og holder. Det er en roman for den generasjonen der kjærligheten kommer i veien for det man egentlig ønsker - selv når man ønsker kjærlighet. Kanskje er kjærligheten i vår tid mer og mer i ferd med å bli et ideal vi i mindre og mindre grad er villige til å forplikte oss til?

Hawke klarer å skrive en svært god og faktisk romantisk roman om denne kjærligheten.