Anmeldelse: Kings of Convenience - «Peace Or Love»

Desperat kjærlighet

Kings of Convenience er albumaktuelle etter tolv år i skyggen.

TILBAKE: Bergenbaserte Erlend Øye (t.v.) og Italia-baserte Eirik Glambek Bøe gir i dag ut sitt første album på tolv år. Det føles som om tida har stått stille. Foto: Salvo Alibrio / Universal Music
TILBAKE: Bergenbaserte Erlend Øye (t.v.) og Italia-baserte Eirik Glambek Bøe gir i dag ut sitt første album på tolv år. Det føles som om tida har stått stille. Foto: Salvo Alibrio / Universal Music Vis mer
Publisert

«Peace Or Love»

Kings of Convenience

Folkpop / bossa nova

Utgitt: 2021
Plateselskap: Universal Music

«Disse gutta lurer ingen.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe sitter på hver sin side av et sjakkbrett på coveret på «Peace Or Love». Men er det et lurt trekk å gi ut et nytt album etter hele tolv år borte? Har «Norges svar på Simon & Garfunkel» noe å melde i 2021? Er det fortsatt et marked for nedstrippet, sakte og silkemyk gitarklimpring?

Egen sjanger

Kings of Convenience ga navnet til en sjanger da de for tjue år siden ga ut debutalbumet «Quiet Is The New Loud», drevet fram av den ikke representative, men likevel fantastiske - og fengende - opptempolåten «Toxic Girl».

Det kom to album til, og så er det bare blitt noen spredte liveopptredener. Da bergensduoen opptrådte på Pikinik i Parken-festivalen i Oslo i 2016, slapp de en nyhet som ble godt mottatt: De jobbet med et nytt album!
- Men det kan ta litt tid, la Øye til.

Ja, fem år for å være nøyaktig.

I et ferskt intervju med NRK.no går det fram at «Peace Or Love» er spilt inn i sin helhet flere ganger, for så å bli kassert av forskjellige grunner. Det vitner om en nesten selvutslettende perfeksjonisme. Den gode nyheten er at det er blitt et album som likner mer på «Toxic Girl» enn duoens mest søvndyssende låter.

Samme stil

«Peace Or Love» er spilt inn i Øyes hus på Sicilia og i Bergen, i Berlin og i Santiago de Chile. Stilen er uansett den samme, i hovedsak stille og behagelige låter som både kan roe deg ned og lulle deg i søvn om du er i det lunet. «Easy listening» kan du også kalle det, men med større vekt på tekst enn det som kanskje er vanlig i den noe utskjelte sjangeren.

Musikalsk kan Kings of Convenience være en utfordring - rett og slett fordi musikken mangler utfordringer. Lydbildet kan bli i overkant ensformig og monotont, og det rammer noen av sangene her. Særlig mot slutten av albumet blir de mindre interessante.

Akustiske gitarer

Som før består lydbildet i hovedsak av Bøe og Øyes akustiske gitarer og stemmer, men med sjeldent påfyll av det celloliknende instrumentet gambe (viola da gamba) - spilt av medprodusent Davide Bertolini - pluss en og annen bass, bratsj, tangenter og - ved ett tilfelle - trommer (!).

Det åpner lekkert med skjøre «Rumors» og førstesingelen «Rocky Trail», med bratsjen som et velkomment «uromoment». To av låtene, «Love Is A Lonely Thing» og «Catholic Country», får et løft av stemmen til Feist (kanadiske Leslie Feist). I liket med flere av de andre låtene lener disse duettene seg mot bossa nova. Andresingelen «Fever» minner ganske mye om Thomas Dybdahl.

Lite lystig

Tekstene er sjelden av det lystige slaget, men det er lov å humre over fiffige tekstlinjer som starten på «Killers»:
«Killers
Won’t you come here
And kill some time
I’ve been sentenced to wait
Here for hours and days
Until when maybe she will be mine»

Også «Comb My Hair» handler om ulykkelig kjærlighet, og balanserer på grensa til det trivielle og «desperate»:
«I still believe that you will come
And take me back again
What good is it to comb my hair
It won't be touched by you
Why wake up when you won't be there»

For ikke å snakke om «Washing Machine», som framkaller noen rare bilder i hodet mitt:
«I lost count how many times
I've tumbled round inside your washing machine
Hung myself out to dry
To regain some of my self esteem»

Turné

Samarbeidet mellom Øye og Bøe har visst ikke vært like friksjonsfritt som musikken, men nå er de altså klare med både nytt album og konserter i år og neste år - i inn- og utland. En av de første anmeldelsene av «Peace Or Love» står i amerikanske Wall Street Journal. Det sier en del om duoens nedslagsfelt. Og betydning.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer