MANGFOLDIG: Bård Torgersen er utdannet tømrer, og er en sentral musiker innen rave og elektronika. Han har også jobbet på Westerdals Oslo Act som førstelektor. Han debuterte i 2005 med romanen «Alt skal vekk» og har siden utgitt sju diktsamlinger og kommer nå med sin åttende roman. Foto: Anders Grønneberg
MANGFOLDIG: Bård Torgersen er utdannet tømrer, og er en sentral musiker innen rave og elektronika. Han har også jobbet på Westerdals Oslo Act som førstelektor. Han debuterte i 2005 med romanen «Alt skal vekk» og har siden utgitt sju diktsamlinger og kommer nå med sin åttende roman. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Anmeldelse: av Bård Torgersen - «Lengter Knuser Slår»

Desperat om en fortapt generasjon

Desperat bok om en fortapt generasjon.

Helt siden debutromanen «Alt skal vekk» i 2005, har Bård Torgersen utforsket forholdet mellom selvdestruksjon og overlevelse.

Torgersens litterære arsenal er som et kruttlager. Det skal bare en kreativ episk gnist til for å få det hele til å eksplodere. «Lengter Knuser Slår» er en i formen en klassisk oppvekstroman; en historie om rotløs ungdom på Rykkinn, blokkmiljøet i det ellers villabebygde Bærum.

Fortellingen og miljøet er som en vestkant-versjon av Christopher Nielsens tegneserier om narverne på østkanten av byen. Tidsrammen spenner fra seint 1970-tall med 1.mai-opptøyer på Karl Johan til et stykke utpå 1980-tallet, uten at dette er spesifisert.

Desperat flukt

Hovedpersonen Einar er fra første setning på flukt. Noen er etter ham, antagelig politiet, som et sted blir kalt for «leiesoldater». Einar er skadd i armen etter å ha knust en diger glassrute, men hva som ellers har foregått får vi ikke vite før mot slutten av fortellingen.

Foruten Einar, er sentrale aktører kameraten og forbildet Daniel, den brutale politimannen Bergli, pederasten Igor Stavinsky og en blond jente fra en villa i Lommedalen. Ellers vrimler det av personer som fyker ut og inn av historien, på Rykkinn, i Oslos freakermiljøer, på konsertstedet Expressen, i uteliggermiljøer i Athen og så videre.

En ensom ulv

Einar blir involvert med alle disse. Selv er han en ensom ulv, en loner utenfor all styring. Hva slags hjem han kommer fra, er uklart, men det er åpenbart at ingen forsøker å ha kontroll over ham. Han sover på tilfeldige steder, i nedrivningsgårder, ute på gata, hos bekjente, en sjelden gang i varetekt. Han er en streifer i en jungel av mennesker uten fotfeste. Hans lengsel etter trygghet er til tider så sterk at et ovegrep kan føles som omsorg, men stort sett holder han kald avstand til det meste.

«Han hadde gjort det han ville. Andre hadde hatt sine privilegier, dette hadde vært hans. Ikke lystre noen andre. Hvor mange hadde kunnet leve sånn? Han måtte nesten le når han tenkte på det. Så jævlig mye dritt han hadde sluppet unna med

En ødelagt sykkel

Forholdet mellom Einar og Daniel er bokas omdreiningspunkt. Daniel tar større sjanser enn Einar. Han er villere. En enkelt scene viser forskjellen på de to. En tilfeldig guttunge kommer forbi. Daniel ødelegger sykkelen hans, med et smil. Det blir for mye for Einar. I nattens mulm og mørke stjeler han en ny sykkel og skifter ut de ødelagte hjulene - i all hemmelighet.

Boka er skrevet i et fartsfylt, tett og intenst språk, i arven etter Axel Jensen og Ola Bauer, eller nyere forfattere som Marianne Røise Kielland («Kjøttsøvn») og Maria Kjos Fonn («KinderWhore»). Den er som et hogg fra øksa Einar pleier å ha gjemt i armen på dongerijakka. Midt i planeten.

.