FOLKETALER: Som en av fire folketalere gjorde Knut Nærum stor suksess på utescenen ved Moldes store kulturhus, Plassen.
FOLKETALER: Som en av fire folketalere gjorde Knut Nærum stor suksess på utescenen ved Moldes store kulturhus, Plassen.Vis mer

Dessverre er det lett å spå - særlig om framtida

Bjørnson-festivalen har rundet 25 år.

Kommentar

MOLDE (Dagbladet)

Forfatteren Arne Ruset var en av pionerene bak Bjørnson-festivalen. I Romsdals Budstikke fortalte han i helga hvordan det hele startet i 1992 med en lys idé, men ellers små kår, frivillige, kontantbeholdningen i en kakeboks og Knut Ødegård som festivalsjef. Poeten og Edda-gjendikteren Ødegård er fortsatt en selvskreven gjest ved festivalen, selv om den har endret en god del karakter siden han etter kort tid innførte sagnomsuste åpninger på Moldegård med kjole og hvitt, 12 retters gourmet-middager og utdeling av medaljer og ordener. Men Ruset berømmer likevel Ødegårds profesjonalitet som en forutsetning for at man i år kan feire 25 års jubileum.

Dette var opptakten til den aller første, norske litteraturfestivalen. I 1995 kom både Kapittel i Stavanger og Sigrid Undset-dagene på Lillehammer etter. I dag har Norge 60 litteraturfestivaler. Over halvparten av finansieringen kommer fra det offentlige. De tre første og største har vokst seg gigantiske. Publikum må stadig velge mellom flere fristende tilbud på samme tid. I Molde sist uke er hundre arrangementer blitt avviklet for barn og voksne, med det samme antall deltakere.

I Molde møtte Arne Ruset sin 30 år yngre sønn Endre, også kjent som våken lyrikkanmelder i Dagbladet, til en samtale i anledning «Vi kan ikkje eige kvarandre», Arne Rusets dikt i utvalg. En vakker prat på scenen mellom far og sønn, som begge har vært aktive i festivalen. Arne Ruset karakteriserte seg selv om en «melankoliker og pessimist». Det første han kan huske å ha sagt som barn var: «Dette kan umulig gå bra.» Fra en avisanmeldelse erindret han en linje om at «han synes bare å være opptatt av å sjokkere eldre folk ved fjorden». Olav H. Hauge bidro med følgende: «Ja ja, det går an å skrive slike dikt også.

Festivalen går med andre ord i arv. Nye folk utvikler konseptet. I dag trer den fram som et fem dagers symposium i folkeopplysningens tjeneste. Nettopp her ligger litteraturfestivalenes verdi for samfunnet; å opprettholde en tradisjon med muntlig formidling av kunnskap, innsikt, følelser og fakta – direkte fra menneske til menneske. I den digitale tidsalderen er det liten tvil om at slike levende møter mellom mennesker av kjøtt og blod har en verdi som humanistiske prosjekter.

I år hørte vi alle fra kronprins Håkon til Edvard Hoem, fra bidronningen Maja Linde med «Bienes historie» til Carsten Jensen med «Den første sten». Poeter, profeter og pratmakere har vært i sving. Statsvitere og islameksperter har fokusert på Europas framtid med Christian Borch som debattleder. Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, behandlet «den såkalte flyktningkrisen» i en skarpskåren folketale. Biologen Dag O. Hessen uttrykte seg slik: «Mennesket er avhengig av naturen, Naturen er ikke avhengig av oss.»

Knut Nærum hevdet at det dessverre ikke er vanskelig å spå – særlig ikke om framtida. Hans mest populære forutsigelse i sin folketale var at Norge i 2050 vil ha fem kommuner; Nord-Norge, Sør-Norge, Øst-Norge – pluss Molde og Kristiansund.