Destiny's Child

Destiny's Child - umulig å overse dem i 2001.

Popmusikk kan være traurige greier. I lange perioder framstår hele den kommersielle popscenen som så kalkulert og uinspirert at man rent kan glemme hvilke gleder som ligger i pop.

Destiny's Child bringer gleden tilbake i popmusikken, de gir singellistene et anstrøk av finesse, og de kombinerer som ingen andre i dag det produksjonsmessig komplekse og det melodisk utsøkte.

«Survivor» bygger på det beste fra Destiny's Childs gjennombruddsalbum, «Writing's On The Wall» (1999). Man kan til og med si at den minner om gruppas «Charlie's Angels»-hit «Independent Woman» fra i vinter. Låta har også visse ukrediterte lån fra Coolios «Gangsta's Paradise», som igjen er en oppdatert utgave av Stevie Wonders «Pasttime Paradise» (1976). Dette viser at Beyoncé Knowles og co. ikke akkurat er komplett originale, men de forvalter nyere svart musikkhistorie på en forbilledlig måte. Det er en overbevisning og et løft over Beyoncés vokal som over Supremes på sitt beste, produksjonen er programmert og tungt groovende r&b på sitt mest moderne, mens låta frigjør energi på en måte som bare de helt beste popsangene gjør det.