Destiny's Child

Om den amerikanske r&b-trioen Destiny's Child heter det: De har En Vogues glamour, TLCs attityde, Missy Ellitts futuristiske lydbilde og soulen og den spirituelle intensiteten til Motown-bølgen.

Den engelske trendbibelen The Face hyllet Destiny's Child-sjef Beyoncé Knowles som popens nye tenåringsdronning. Gruppa til den 19 år gamle Texas-jenta trekkes videre fram som symbolet på at det endelig er i ferd med å skje noe med popmusikken etter år med fabrikkert søppel. «Det er som om Westlife aldri skjedde,» heter det i Faces overentusiastiske artikkel.

Beyoncé startet Destiny's Child allerede som niåring sammen med sin jevnaldrende kusine Kelly Rowland. Låta «Killing Time» på «Men In Black»-soundtracket (1997) var verdens første møte med gruppa. Tidlig i 98 kom det selvtitulerte debutalbumet.

Sammen med Wyclef Jean toppet de den amerikanske r&b-lista med «No No No (Part II)». Sommeren 99 slapp de sitt album nummer to, «The Writing's On The Wall». Den har fungert som den reneste hitmaskin, med singler som «Get On The Bus», «Jumpin, Jumpin'» - samtidig som Destiny's Child har sikret seg tung kredibilitet og ikke minst stjernestatus.

Allerede før «The Writing's On The Wall» ble relansert på tampen av fjoråret med «Charlie's Angels»-hiten Independent som bonusspor, lå salget på åtte millioner.

Etter utgivelsen av gruppas tredjealbum «Survivor» skrev Dagbladets Håkon Moslet følgende:

«Destiny's Child kommer til å bli en multinasjonal storselger, rett og slett fordi de er bedre enn alle konkurrentene.»