KVOTERING: Kirsten Øvregaard er for kvotering av innvandrere (Dagbladet 6/1-08). I hennes motinnlegg mot min kritikk av statlig kvotering, viser hun med sjelden klarhet hvordan gangsynet kan bli så bredt at innsynet forsvinner.

«Tilnærmet like kvalifikasjoner» er en vid betegnelse, men når det kommer frem at søkere skal foretrekkes «selv om de ellers ville blitt rangert etter den best kvalifiserte», vil det si at den beste kandidaten skal ofres til fordel for en dårligere – fordi hudfargen er annerledes.

Forskjellen er kanskje ikke stor i den enkelte ansettelsen, men problemet blir stort når hvert enkelt bedrift, organisasjon eller nasjon systematisk velger den nest beste, og ikke den beste, kandidaten. Derfor er kvotering destruktivt. Når man systematisk vraker de best kvalifiserte til fordel for de mindre kvalifiserte, taper man i lengden. De eneste som vinner er forståsegpåerne som kan speile sitt brede gangsyn i lysebrune og politisk korrekte, men inkompetente organisasjoner.

Det at kun tre prosent ikke-vestlige innvandrere jobber i staten, beviser ikke at det er rasisme eller diskriminering i staten. Det er svært mange årsaker til at så vel innvandrere som nordmenn jobber andre steder enn i staten. Én årsak kan være lønnsforhold. Når for eksempel en drosjesjøfør kan tjene opptil seks-syv ganger så mye som landets statsminister, er det ikke rart at mange velger å drive for seg selv. At det er få FrPere blant de ansatte i departementene, betyr vel ikke at man skal begynne å kvotere FrPere i statlige jobber?