Destruktiv sex og mørke horisonter

I novellen «Et bilde», i samlingen «Body & Soul» av Odd Klippenvåg, møter vi en kvinne som søker til ensomheten et sted langs kysten, angivelig for å male.

Etter hvert får vi forståelsen av at hun bærer på en dyp sorg, det har med tapet av et barn å gjøre. Stor mer får vi ikke vite om hennes fortid, resten er i det dunkle. Hennes lengsel mot ensomheten er ikke absolutt, hun innleder et slags forhold til en drojsesjåfør og til to franske homofile menn. Her blir hun et offerlam, et likegyldig objekt for de to mennene i deres interne erotiske spill. Så drar de, og hun blir alene tilbake, overlatt til sin egen undergang.

Dystert

Tematikken og grunntonen i denne novellen er typisk for hele Klippenvågs samling. Samtlige noveller preges av en dyster fin de siecle-stemning, en fornemmelse av destruksjon, undergang og mørke horisonter, der man aner katastrofen bak neste komma. Og ulykkene, sorgen, i noen tilfelle den voldelige døden, har nesten alltid, direkte eller indirekte, sammenheng med homofile forhold.

Lenge tror man novellen «Den usikre» _ for øvrig samlingens svakeste etter denne anmelderens oppfatning _ representerer et slags idylliserende unntak, fordi den gir inntrykk av å være en heller banal historie om kjærlighet og samlivsbrudd: Lektoren Audun Iversen lever i et halvlunkent ekteskap. Han blir forelsket i en mann, og står i ferd med å bryte ut av den konvensjonelle heterofilien. Så viser deg seg, også her, at katastrofen ligger og venter. For øvrig framstilles mannens mulige brudd med kone og barn så referende, så sjablongmessig og så blottet for inderlighet og smerte at det faktisk ikke står til troende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lugubert

Homofil seksualitet og vold kobles sammen. I tittelnovellen «Body & Soul» er et trekantdrama nær ved å ende med drap, i stedet blir det «bare» brudd og ensomhet. I en av de sterkeste novellene i samlingen, «Nedenfor motorveien, hitenfor roklubben», skildres skjebnen til det man vel må kalle en klassisk gammel «soper», den i og for seg pene og pyntelige mannen som søker seg til to-minutters-numre på heller lugubre steder, og med heller lugubre menn. Her møter vi for øvrig et annet typisk Klippenvåg-motiv, den problemfyllte kjærlighetsrelasjonen mellom bror og søster.

«Body & Soul» er en ujevn samling. Det overrasker at en forfatter av Klippenvågs kaliber kan si seg tilfreds med en novelle som den tidligere nevnte «Den usikre», eller for den saks skyld «Brev fra Gibraltar», en heller likegyldig historie, formet som et brev fra en datter til en mor. I andre noveller, viser han hvilken glimrende forfatter han er, med en finstemt sans for detaljer, som interiører, naturens vekslinger, som plutselige endringer i stemningen mellom mennesker. De aller fleste historier griper, ikke minst i kraft av sin dramatiske nerve.

For trang

To refleksjoner sitter jeg igjen med til slutt: For det første spør jeg meg om novellesjangeren på et vis blir for trang for Odd Klippenvåg. I mange av novellene finnes det små historier innen historien som ikke kommer til sin rett, de blir stående som ufullførte antydninger. Noen ganger, som i den før nevnte novellen «Et bilde», er de viktige som en slags premissleverandør for resten av historien, andre ganger er de blindveier som leder ingensteds. Som leser føler man at Klippenvåg kunne gått videre, skrevet mer, men at selve novelleformatet på et vis har stoppet ham.

Dessuten: Hva forteller historiene oss om de homofiles liv i Norge? Jeg håper: Ikke så mye. Jeg frykter: En god del.

Som helhet stiller jeg meg ikke likegyldig til samlingen «Body & Soul».