TILSKUERE:  Fra veddeløpsbanen i Thurles, Tipparary County i Irland, 1952. Foto: Henri Cartier-Bresson
TILSKUERE: Fra veddeløpsbanen i Thurles, Tipparary County i Irland, 1952. Foto: Henri Cartier-BressonVis mer

Det 20. århundrets øye

Han brukte aldri blitz. Han beskar aldri bildene. Han retusjerte aldri.

Kommentar

PARIS (Dagbladet): Mytene om den franske fotografen Henri Cartier-Bresson (1908- 2004) lever i beste velgående idet Centre Pompidou i Paris åpner den første retrospektive utstillingen i Europa om denne fotokunstneren som også gikk under tilnavnet «århundrets øye». Kanskje var mytene om ham vel så levende i USA. Der ble det fortalt at «Henri pleide å ta seg en tur ned på Wall Street sånn at han kunne finne en Rolls-Royce eller en Cadillac å spytte på».

Mer enn 500 bilder, filmsnutter og objekter fra hele Cartier-Bressons karriere er utstilt i Paris denne våren. Det er bilder man gjenkjenner - ikoniske - fotojournalistikk fra forrige århundres mest kritiske hendelser. Vi har sett dem i gulnede utgaver av Stern, Life, Paris-Match, Illustrated og andre nyhetsmagasiner. Cartier-Bresson foreviget folkemassene i India da Mahatma Gandhi ble begravet, «gullrushet» av kinesere i Shanghai som ville tømme sine bankbokser før kommunistene tok makten, mengden som overvar kroningen av George VI på Trafalgar Square i London og studentopptøyene i Paris i 1968.

Han var en av grunnleggerne av byrået Magnum i 1947. Men Henri Cartier-Bresson var ikke nødvendigvis blant fotojournalistene som brukte motor eller nøyde seg med snapshots. Han jaktet på det poetiske motivet. En av hans velkjente metoder var å stille seg opp ved et sted eller et scenario han fattet interesse for og deretter vente til noen kom inn i søkeren. Han sto der med Leicaen sin til motivet så å si komponerte seg selv. Han er mannen som fant opp uttrykket «det avgjørende øyeblikk».

Det slår en besøkende på denne omfattende utstillingen at Henri Cartier-Bresson må ha hatt en egen forkjærlighet for å fotografere begivenhetens tilskuere, heller enn selve begivenheten. Særlig er dekningen av kroningen i London typisk for dette; der ser man tilskuerne stå så tett at de bruker periskoper for å få øye på kongen. I Gandhis gravfølge klatrer de opp i trær, og på veddeløpsbanen i Irland ser man bare en skog av kikkerter.

Interessen for vanlige folk speiles i Cartier-Bressons sosiale engasjement. Han gjorde mer enn å spytte på Rolls-Roycer; han støttet republikanerne i Spania og dokumenterte kampen mot kolonialisme i Afrika og fascisme i mellomkrigstidas Europa. Da andre verdenskrig brøt ut, gikk han inn i den franske hæren som fotograf, og ble tatt til fange av tyskerne. På det tredje fluktforsøket klarte han omsider å komme seg ut av Tyskland og slutte seg til motstandsbevegelsen i Frankrike. Hans stillbilder og dokumentarfilm fra avlusingen av frigitte Dachau-fanger er både rørende og rystende.

Utstillingen på Pompidou-senteret er blitt en bauta over en nasjonal størrelse, men også over en verdensreporter i særklasse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook