Det afghanske kompleks

Massiv sivil hjelp til Afghanistan er eneste vei ut av uføret, mener Hans-Wilhelm Steinfeld. Og Norge kan bidra, særlig innen vannkraft.

FORSVARSSJEF Sverre Diesens uttalelse til NRK i desember om at en militær seier i Afghanistan ikke engang kan tenkes rent teoretisk, betyr at det må tenkes alternativt. Når Storbritannias statsminister Tony Blair sier at det står om NATOs videre troverdighet og eksistens i Afghanistan, minnes det om at NATO ved siden av FN er den vesentlige organisatoriske rammen for hva Norge faktisk er organisert medlem av internasjonalt. Irak skygget i tre år for nødvendig analyse av Afghanistan. I høst har den norske diskurs kastet bort verdifull tid på om en håndfull kommandosoldater fra Norge skulle sendes til Sør-Afghanistan. Hvis Norge ga ett vannkraftverk til strømløse Nord-Afghanistan, tilsvarte det strategisk 10 000 soldater til Sør-Afghanistan. Når en militær seier ikke lenger kan vinnes, må sivil strategi til. Nord for grensen til Afghanistan bygget russerne verdens største vannkraftverk Nurèk i Tadsjikistan. Statkraft står klar, sier konsernsjef Bård Mikkelsen, når han blir spurt. Afghanistan må stabiliseres nordfra. I sør må NATO bare overleve. I nord er det foreløpig ro, en nådetid for oppbygging av helt nødvendig infrastruktur for strøm og vann. Bakteppet for et sivilt samfunn må veves i nord og deretter «rulles» sørover.

AFGHANISTANS tilbakefall som røverreir for heroin er høyaktuelt. Det skriver assisterende politidirektør Odd Malme i desembernummeret av bladet Norsk Politi. Det fins knapt grunnlag for annen økonomi en opiumsvalmuer, legger jeg til etter mange års farting der - i krig og fred! Malme opplyser at årets avling av opiumsvalmuer blir på 6100 tonn. Raffinert til råheroin og tynnet ut til 25 prosent styrke for salg på gatenivå, er prisen i Oslo 200 kr/gram, sier han. Da er den potensielle markedsverdien av årets heroinhøst 70 milliarder amerikanske dollars. Krigsherrene er bakmennene, for deres økonomi er narkotikabasert. Den uzbekiske krigsherren Dostum, som er vår allierte, hører til disse. Den dagen NATO-styrken ISAF prøver å oppfylle sitt mandat og fothogger hans inntekter fratransitt av narkotika nordover, blir det like mye bråk i nord som i sør. Kommer stoffet nord for den gamle sovjetgrensen, er det få om noen hindre overhodet, før Baltikum og vår grense mot Russland i nord, sier Politiet. Og har rett!Krigsherrenes styrke og skiftende lojaliteter ble voldsomt undervurdert av NATO. Afghansk spillteori - fra familie via landsby og region til det nasjonale plan - er full av dobbeltspill, svik og forræderi.I fjor minnet antropologen Fredrik Barth om dét i sin bok «En antropologs reiser». Et detalj-studium av relasjonene mellom maktspillerne som styrtet og myrdet hverandre fra og med Kong Zahir via president Daud til kommunistene Taraki og Hafizullah Amin, bekrefter dette: Du kniver din nærmeste i ryggen. Amin herjet slik at Sovjetunionen invaderte Afghanistan i slutten av desember 1979 - for å stabilisere Afghanistan, slik NATO nå prøver på, basert på meget flyktige allianser og lojaliteter.

SOVJETUNIONENS krig i Afghanistan er sammen med glasnost den utløsende forutsetningen for at Sovjetunionen gikk i oppløsning; kommunistenes maktbasis ble for kompromittert. «Det som ikke må gjentas» heter memoarene til armégeneral Valentin Varennikov, og bind fem av i alt 7 er viet det tiårige felttoget i Afghanistan. Dit innrullerte russerne forgjeves 120 000 soldater per år. Varennikov selv tryglet stats- og partisjef Leonid Bresjnev via sin forsvarsminister om ikke å invadere i 1979. I mer enn 150 år hadde russiske offiserer slitt med denne «bløte buk under det russiske imperium». General Varennikov måtte til straff planlegge, gjennomføre og selv lede krigen i fem år i Afghanistan, samt samordne tilbaketrekningen som sjef for de sovjetiske landstyrkene i 1989. Han konkluderer med at russerne kunne slått den afghanske geriljaen, som russerne kalte dusjmàny, og vi kalte mujaheddin. Men da måtte det vært satt inn 500 000 soldater per år, parallelt med at trenings- og hvilebaser inne i Pakistan måtte vært bombet. Taliban, som sprang ut av mujaheddin blant pashtun-folket, trener og hviler i Pakistan. Nylig sa pashtun-krigsherren Hekmatyar at ISAF-styrken skal fordrives, slik russerne ble. Den siste sovjetiske stabsjef i Kabul var general Aleksandr Ljakhòvskij. Han skrev at lendet mellom Pakistan og Afghanistan gjorde russerne så desperate at de til sist vurderte bruk av taktiske atomvåpen mot hulebaseområdene til geriljaen der. Nå har Sverre Diesen også kommet til at en militær seier ikke er tenkbar.

MASSIV SIVIL hjelp til Afghanistan er eneste vei ut av det uføre lendet. Statssekretær Espen Barth-Eide i Forsvarsdepartementet konkluderer også slik. «Problemene fra Kosovo kan du multiplisere med ti i Afghanistan!», sa han til NRK-Søndagsavisen 10. desember. Og Kosovo er helt kriminalisert, skal vi tro EUs utenrikssjef Javier Solana. I Afghanistan er bagasjerommet på sivile politibiler et hyppig funnsted når ISAF-styrkene leter etter narkotika, sier Odd Malme. For sentralmakten lønner knapt politi og dommere. «Våre forsøk på å bygge opp et politi og domstoler der har vært fragmentarisk,» skriver assisterende politidirektør om Afghanistan. Slik ble det i Kosovo også. Norge har en unik sjanse til å gå foran som strategileder innenfor NATO i Afghanistan. Som verdens rikeste land kan Norge se tilbake på 30 år med kraftverkutbygging i Afrika. I Pamir-området i nordøstre Afghanistan går fjellene opp i 7000 meter. Diagonalt deles også Afghanistan i to mellom nord og sør av høye fjell. I dalførene dyrker fattige bønder opiumsvalmuer. Dette er 90 prosent av brutto nasjonalprodukt, og «jeg forstår fattigbøndene, jeg», sa assisterende politidirektør Odd Malme i samtale med Espen Barth-Eide 12. desember. Men føres det opp et kraftverk eller to med tilhørende demninger, kan dette ørkenlandet bruke vannet til overrisling av annet enn opiumsvalmuer når vanner har forlatt turbinene. Afghanistan blir aldri vestlig, og blir heller ikke et liberalt og demokratisk samfunn i vår forstand på mange tiår. Samfunnet er føydalt, og kanskje må vi innse at krigherren i nordvestre Afghanistan, General Abdul Rashid Dostum, tar det hele i sin besittelse. Men hvis ISAF-styrkene prøver å frata ham og de andre av våre allierte krigsherrer en narkobasis med markedsverdi på 70 milliarder dollar, så tupper de NATO i baken ut av Afghanistan. Når Taliban i sør blir trodd av folk idag med påstanden om at folk levde bedre under dem, har USA og de andre NATO-landene feilet i sin strategi. Krigen er for viktig til å overlates til generalene.