SKEIVE RETTIGHETER: Rettighetsarbeidet, for avkriminalisering eller rett til likekjønnet ekteskap, faller nedover den politiske dagsorden, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Her fra fjorårets Pride-markering i Plock i Polen, der myndighetene har innført såkalte LHBTI-ideologifrie soner. Foto: Czarek Sokolowski / AP Photo / NTB Scanpix
SKEIVE RETTIGHETER: Rettighetsarbeidet, for avkriminalisering eller rett til likekjønnet ekteskap, faller nedover den politiske dagsorden, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Her fra fjorårets Pride-markering i Plock i Polen, der myndighetene har innført såkalte LHBTI-ideologifrie soner. Foto: Czarek Sokolowski / AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Skeives rettigheter under covid-19:

Det angår oss alle

Covid-19 har gjort det lettere for autoritære ledere å tilegne seg makt på bekostning av respekt for demokratiske spilleregler og menneskerettigheter.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Årets PRIDE feires i koronaens tegn og i det digitale rom. Selv om vi alle er sårbare for koronaviruset, rammer pandemien ulikt. De som allerede er marginalisert i samfunnet, enten diskriminering er bunnet i rase, religion, kjønn eller seksuell orientering, rammes hardest.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

I mange land innebærer covid-19 en større risiko for vold og trakassering av skeive. Mange må være i karantene i hjem og nabolag der deres legning og identitet ikke anerkjennes.

Muligheten for beskyttelse og en følelse av trygghet gjennom det å møte venner eller ha kontakt med lokale LHBTI-organisasjoner, begrenses. Tilgang til ikke-diskriminerende og sikre helsetjenester kan bli vanskeligere. Rettighetsarbeidet, for avkriminalisering eller rett til likekjønnet ekteskap, faller nedover den politiske dagsorden. I noen land ser vi også at LHBTI-personer gjennom sosiale media utsettes for hatefulle ytringer og anklages for å ha skyld i pandemien.

I tillegg ser vi at covid-19 har gjort det lettere for autoritære ledere å tilegne seg makt på bekostning av respekt for demokratiske spilleregler og menneskerettigheter. Det gir et innskrenket handlingsrom for LHBTI-aktivister og andre menneskerettighetsforsvarere til å fremme sin sak.

Den gode nyheten er at forståelsen av at menneskerettighetene gjelder alle, også skeive, er økende. Det var en stor seier da mandatet til FNs uavhengige ekspert på seksuell orientering og kjønnsidentitet ble fornyet i fjor, med bred støtte fra alle verdensdeler. Brasil, Cuba, Japan, Nepal, Rwanda og Tunisia var blant et klart flertall som stemte for at FNs medlemsland på denne måten kan holdes både informert om og ansvarlig for LHBTI-personers rettigheter.

Selv om homofili er forbudt ved lov i over 70 land, går arbeidet med avkriminalisering riktig vei. En lovendring i Angola og en høyesterettsdom i Botswana gir nye muligheter og inspirasjon til styrket innsats for afrikanske LHBTI-organisasjoner.

Disse seirene kommer ikke av seg selv. De drives fram av modige mennesker, enkeltpersoner og organisasjoner som ofte må betale en høy pris for sitt engasjement.

Seirene kan heller ikke tas for gitt, selv ikke i våre nærområder. Den europeiske avdelingen av den Internasjonale lesbiske, homofile, biseksuelle, trans- og intersexforeningen (ILGA Europe) tegner et urovekkende bilde i en ny rapport: For andre året på rad framstår LHBTI-personers rettigheter i Europa som svekket.

Nasjonalforsamlingen i Ungarn endret loven om folkeregistrering slik at det ikke lenger er mulig for transpersoner å skifte juridisk kjønn. Polen har erklært såkalte LHBTI-ideologifrie soner, og oppslutningen øker om konservative krefter som vil skru tiden tilbake for likestilling og seksuelle rettigheter.

Disse utviklingstrekkene er veldig alvorlige og truer med å sette oss flere skritt tilbake i kampen for LHBTI-personers rettigheter.

Kampen for skeives rettigheter er kampen for menneskerettigheter, og den angår oss alle.

Gjennom EØS- og utviklingssamarbeidet er Norge en betydelig bidragsyter til det internasjonale rettighetsarbeidet. Vi har også spilt en ledende rolle i å sette rettighetsperspektivet på FNs dagsorden. Dette arbeidet krever både praktisk støtte og politisk engasjement. Norge vil fortsette å være en pådriver for likestilling, likeverd og frihet i internasjonale fora og i hele vårt utenrikspolitiske arbeid.

Om vi ikke kan samles om PRIDE-markeringene i år, så kan vi likevel stå sammen i feiringen av skeiv kjærlighet og mangfold. Gratulerer med Pride.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer