Det annet kjønn først

  • Da norsk litteraturvitenskaps internasjonale stjerne, Toril Moi, var femten år, hadde hun aldri vært i utlandet. Selv Stavanger fikk henne til å føle seg litt overveldet. Hun satt på melkebaren på meieriet på Bryne og leste «Det annet kjønn» av Simone de Beauvoir. «Jeg hadde fått et prosjekt: jeg ville bli en intellektuell, barnløs kvinne, forhåpentligvis med minst én elsker om gangen.»
  • I dag er Toril Moi professor ved Duke University i North Carolina. Hun har skrevet et standardverk i feministisk teori som benyttes i undervisningen ved mange universiteter. Hun er barnløs. Hvorvidt hun har en eller flere elskere, er ikke godt å si. Men: «Simone de Beauvoir har hjulpet meg til å gjøre nettopp det jeg drømte om da jeg var 15,» skriver hun i forordet til biografien hun skrev om sin heltinne for et par år siden.
  • I sin nye bok, essayet «Hva er en kvinne?», vender Toril Moi nok en gang tilbake til Beauvoir. Hennes berømte uttalelse «man er ikke født kvinne, man blir det» beskriver fremdeles utmerket den sosiale prosessen som former mennesker av hunkjønn. Feministisk teori bruker i dag betegnelsene biologisk og sosialt kjønn, som to helt ulike ting. Det første er man, det andre blir man (hvis nå «man» er ordet her). Moi tar et oppgjør med disse begrepene, og griper tilbake til finlesning av selve Boka fra 1949.
  • Beauvoirs likhetsfeminisme har fått en ny oppblomstring etter år med forskjellsfeminismen. Sistnevnte hevder at det er en vesensforskjell mellom kvinner og menn, og dyrker gjerne det kvinnelige som noe bedre, klokere og mer framtidsrettet enn det mannlige. Når kontantstøtte-minister Valgerd Svarstad Haugland hevder hun er feminist, kan det synes som om forskjellsfeminismen har vunnet terreng så til de grader at forskjellen har overdøvet feminismen.
  • Simone de Beauvoir ble lenge karakterisert som Frankrikes mest forhatte kvinne. Moi hevder at det snarere skyldes at hun valgte ikke å få barn enn at hun levde åpent og ugift med Jean-Paul Sartre og en serie elskere. Den slags er tross alt ikke sjokkerende i et land som Frankrike. Beauvoir bygde sin ideologi på at man blir det man gjør. Hun ville velge sitt liv.
  • Det var nok til at minst én intellektuell kvinne ble til. Står valget mellom det kosmopolitiske kafélivet og mann og barn på Bryne, skriver Toril Moi: Jeg ville ikke ha nølt et sekund.