Det åpne samfunnets fiender

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

På 70- tallet svermet vestens maoister for solas rike. På universiteter over hele USA og Europa viftet radikale kommunister med den lille røde, mens partikadrene ropte navnet til mannen som skulle redde den ekstreme sosialismen fra stalinismens blindvei. De endte opp med millioner av lik etter den blodige kulturrevolusjonen. I dag er det ikke lenger venstresiden som lar seg blinde av det kinesiske mirakelet, men næringslivet og politikere fra hele spekteret fra venstre til høyre. De øyner profitt, markedsandeler og vekst i verdens desidert største forbrukermarked. Tenk hvis bare vårt produkt fikk dyppe en tå i den kinesiske badestampen, er omkvedet. Verdens største marked er inne i en eventyrlig vekstperiode. Selskaper verden over fryder seg, investorer og aksjonærer skåler i sjampanje over gode tider og fantastiske utsikter til inntjening. Klirrene fra champagneglass og markedenes jubelbrus overdøver skrikene til tusenvis av politiske fanger i diktaturet Kina.

Hvis det å stille seg likegyldig til andres lidelse er en synd, hva kaller man da de som driver aktivt medløperi? Er de uskyldige, IT-selskapene som gjør knefall for Kinas kommunistfascistiske regime, og stirrer seg så blinde på aksjekursene at de glemmer menneskerettighetene? Yahoo, Microsoft, Google – alle de tre selskapene har vokst, spiret og grodd i åpne samfunn; og takket være de uendelige mulighetene åpne samfunn gir for innovasjon, kreativitet og utvikling. Hva skal man da kalle det når de samme selskapene i kampen mellom det åpne samfunnet og dets fiender, med åpne øyne har valgt dets fiender? Journalisten Shi Tao brukte sin private Yahoo-e-postkonto til å sende en e-post til utenlandske kontakter om de kinesiske myndighetenes strenge forskrifter for hva som kunne og ikke kunne stå i avisen Dangdai Shang Bao. Det var en fatal tabbe. Myndighetene snappet opp budskapet, og kontaktet Yahoos Hong Kong kontor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer