Jonas Gahr Støres håndtering av #metoo-sakene om Trond Giske har vært et lyspunkt i en lang mørketid for Arbeiderpartiet. Selv om det kanskje kom litt seint, så ble oppgjøret grundig og kraftig til slutt. Giske ble tvunget til å gå. Prosessen og behandlingen av varslingssaker, om Giske og andre, fortsetter med full styrke. Støre og nestleder Hadia Tajik har manøvrert partiet til den riktige siden av historien. Til jubel fra velgerne. Bare ni prosent mener saken er dårlig håndtert. Støre har vist at han har lederegenskaper til alvorlig krisehåndtering.

Med noen få unntak er det klart som dagen for folk flest i Arbeiderpartiet at Trond Giske ikke kunne fortsette som nestleder etter varslingssakene. Som flere påpeker, også på Giske-fløyen, var alvorlighetsgraden i den ene saken alene, nok til at han måtte trekke seg. Et likestillingsparti kan ikke holde seg med potensielle statsministerkandidater med slik framferd. Dette er det enighet om.

Men sterke krefter i partiet har tatt opp kampen. Ikke mot konklusjonen, men mot prosessen. Folk som i utgangspunktet er enige i at Giske har mistet tilliten som trengs for å være en ledende figur i partiet, er likevel kraftig indignert over måten det skjedde på. Hovedsakelig fordi de mener flere av varslene var både oppspinn og maktkamp fra den andre siden. For at den stridsøksa skal begraves, krever de innrømmelser om at slik maktkamp faktisk foregår.