Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Det avslørende bildet

Kåre Valebrokk og TV2 ble i Høyesterett i går frikjent for å ha vist bilder av en småflirende Viggo Kristiansen etter at dommen i Baneheia-saken falt. Vi har fått litt mer ytringsfrihet og litt mindre personvern i Norge.

Da dommen falt

for Viggo Kristiansen i Baneheia-saken, reagerte en frilans kameramann på Kristiansen uvanlige atferd. Han filmet Kristiansen i åtte sekunder der han tilsynelatende uberørt forlot rettssalen. Samme dag bestemte TV2s redaktør at filmbiten skulle vises, til tross for at det forelå forbud mot fotografering.

TV2-sjef Kåre Valebrokk har hele tida hevdet at situasjonen var så spesiell at filming måtte være beskyttet av den europeiske menneskerettighetskommisjonens bestemmelse om ytringsfrihet. I går sa Høyesterett, med tre mot to stemmer, at Valebrokk skulle frifinnes. Ytringsfriheten for foto og fjernsynsjournalistikk er nå utvidet.

Det norske rettsvesen

er et eksempel på gradert offentlighet. Med svært få unntak er rettssaker åpne, alle har rett til å møte opp og følge med. De som gjør det, får beskjed om alle detaljer, alle navn. Pressen kan møte, og har rett til å referere. Men pressen velger oftest selv å begrense informasjonen. For TV og radio er situasjonen en annen - loven begrenser sterkt retten til opptak og fotografering. Men gårsdagens dom bekrefter at fotoforbudet bare gjelder opp til en grense. Det finnes tilfeller der særegne hensyn tilsier at det må være adgang til å offentliggjøre bildene. Det var i går alle fem av Høyesteretts dommere enige i. De skilte bare lag på om Viggo Kristiansens reaksjon på dommen var ett av disse tilfellene.

Slike avgjørelser

må baseres på skjønn. For flertallet i går var det et avgjørende element at Kristiansens forsvarer hevdet at Kristiansens kroppsspråk viste at han var skuffet. Mindretallet hevdet at forsvarsadvokatens påstand kunne imøtegås av en refererende journalist. TV2 trengte ikke filmen, mente de. Men flertallet går langt i å gi det avslørende bilde et sterkere rettsvern: «Ved formidling av nyheter, informasjon og kommentar gjennom fjernsyn er bruken av bilder og av lyd og bilder i kombinasjon helt sentral,» skriver dommer Stang Lund, og får støtte av dommer Flock og justitiarius Schei. Det er en erkjennelse av at bildet kan gi noe tekst ikke kan. Det er en egen ytringsfrihetsseier for fotografer og TV.

Samtidig er det

like selvsagt en innskrenkning av personvernet. Og mindretallets dommer Gussgård har et poeng når hun minner om at en domfelts synlige reaksjon meget vel kan gi et uriktig bilde av den domfeltes virkelige reaksjon. Problemet er at argumentet alltid er sant: Vi kan aldri virkelig vite hva som foregår i hverandres sjelsliv. Vi kan bare vurdere hverandre på synlige reaksjoner. Den ydmykheten bør vi ha med oss når vi tolker, men den bør ikke frata oss retten til å tolke. Det offentlige rom eksisterer for å prøve ut tilgjengelig informasjon.

Dommen i går

er på ingen måte noe fritt fram for å fotografere domfelte. Men den åpner for en selvstendig redaksjonell vurdering, med risiko for seinere å bli dømt hvis domstolene vurderer offentliggjøringen av bildene annerledes. Det er en sunn og viktig åpning for større ytringsfrihet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media