Det bare måtte bli bråk

Finn Bjelke (40) og Yan Friis (47) er mest opptatt av å få være i fred for masete kvinnfolk. Slik at de kan alfabetisere platesamlingen sin. Det bryr ikke Cathrine Sandnes (27) og Beate Nossum (30) seg om.

Det må bli bråk når den godt satte «Herreavdelingen» møter dagens unge feministgerilja. Spesielt når mannfolklaget har gitt ut «Gyldendals Gode Gutteguide», mens kvinnene er rett rundt hjørnet med feministboka «Matriark - nesten sanne historier om å være kvinne». Bråk ble det da Dagbladet samlet de to lagene til kjønnskamp.

- Vår bok er ikke et kjønnsskrift. Bare en bønn om å få være i fred, om å få lov til å se fotballkamper og høre på Beatles, sier Yan Friis. Sammen med Finn Bjelke har han begått «Gyldendals Gode Gutteguide» som et svar på kvinners «evinnelige mas» om at gutta må se til å bli voksne.

- Hvorfor vi bli voksne? Vi krever vår rett til å få være gutter uten å bli latterliggjort, sier Finn Bjelke.

Stakkars menn

«Herreavdelingen»s representanter har ikke lest de andre mannfolkbøkene som er kommet ut i høst, blant annet «fotball, øl og fitte-manifestet» «Slik er menn» av Tor Milde og Einar Røhnebæk. Men Friis og Bjelke liker også alle de tre ovennevnte kategoriene, og boka deres skal også lære kvinner hvordan menn «egentlig» er.

- Det er jo kvinnene som har makta. Vi herrer er blitt den tause minoritet, sier Bjelke.

- Tause minoritet!?! Hvem er det som sitter i styrerommene rundt omkring? stønner Cathrine Sandnes, kulturredaktør i Dagsavisen og medredaktør av «Matriark», som kommer ut 18. oktober.

- Jeg skulle ønske at refleksjonsnivået stakk litt dypere enn til fotball og platesamlinger. Jeg vil også gjerne se fotballkamper i fred - uten at noen tafser på meg - og jeg er også interessert i musikk. Men det er ikke slike spørsmål kjønnskampen handler om, sukker hun.

- Dere går rett i fella med alt pratet om at gutter må få være gutter. Dere bidrar bare til å opprettholde kjønnsstereotypene. Dere reduserer dere selv til å være bare kjønn. Det er en gammeldags tankegang. «Maskulinistene» ligger 20 år etter feministene, og velger alle de dårlige strategiene som kvinner valgte på 70-tallet: Dere plasserer dere selv i offerrollen og sier «se, så synd det er på oss», sier Sandnes.

- I dag er mange variabler viktigere enn kjønn. Utdanning og karriere kan si mer om hvem vi er, istemmer Beate Nossum, journalist i Dagbladet og medredaktør av «Matriark».

Traumatisk

Cathrine Sandnes og Beate Nossum reagerer sterkt på de karikerte framstillingene av både menn og kvinner i «Gyldendals Gode Gutteguide».

- Hvorfor har dere behov for å understreke mandigheten? Og hvorfor insisterer dere på å framstille menn som tapere? spør Nossum.

- Jeg tror alle disse bøkene om kjønnsidentitet kommer fordi kjønnsrollene er i sterk forandring i dag, sier hun.

- Og det er så traumatisk at vi herrer må forte oss å alfabetisere platesamlingen, sier Bjelke.

- Vi sier ikke at alle menn er som oss. Vi bruker ironi - for ikke å snakke om selvironi, understreker han.

- Vi har ikke ment å skrive en lærebok i kjønnskamp. Vi gjør først og fremst narr av oss selv. Vi gjør oss til og med mer stakkarslige enn vi er, hevder Friis.

- Mange kvinner synes at menn er mystiske. For dem kan boka fungere som en guide, mener han.

- Å, ja! Så dere gir ut bok for selv å få det lettere etterpå? fnyser Nossum.

- Hm... Det er vel ikke så dårlig observert, innrømmer Bjelke.

Orgasme

- Men dere kan ikke skjule dere bak ironi og humor uten å diskutere realitetene i det dere skriver om, mener Nossum:

- Venninnene mine og jeg kjenner oss ikke igjen når dere for eksempel skriver at det er så stor forskjell på kvinners og menns lyst og begjær.

- Jeg vil bare understreke at jeg har et bredt erfaringsgrunnlag for å mene noe om akkurat den saken, innvender Friis.

- Å, du mener du har bred erfaring med damer som må fake orgasme? råflirer «matriarkene». «Herreavdelingen» avstår fra ytterligere kommentarer.

PS. For den som måtte lure: I «Gyldendals Gode Gutteguide» røper Bjelke og Friis alle menns store skrekk: Den enkle, lille setningen «vi må snakke sammen» får dem til å skjelve. Bare én ting er enda verre: Tanken på at kona kan ta makta over fjernkontrollen. Det nærmer seg skilsmissegrunn.

TUNGHØRTE GUBBER OG MASETE KJERRINGER: -Hører dere ikke hva vi sier? -Hmmm...? Sa dere noe?