Det barske ville vesten

Røft og vakkert fra en unik novellist

BOK: Filmen «Brokeback Mountain» var basert på en novelle av amerikanske Annie Proulx med samme navn. Hun har en stil som gjerne kalles «skittenrealisme» eller «steinhard realisme». Proulx skjønnmaler ikke.

«Fint akkurat som det er» er forfatterens tredje bok med historier fra Wyoming. Novellene er heimstaddiktning der det støvete og karrige landskapet, med «indigoblå, takkete fjell», fjelløver og klapperslanger, danner livsvilkårene for menneskene. Dette er noveller like røffe som landskapet de skildrer.

Uten føleri

Vi møter gårdsarbeidere, nybyggere, rancheiere, hardtarbeidende kvinner, og «menn som red hardt og voldsomt på støvete stier». Det er et hardbarket land med hardbarkede mennesker som det heter et sted. I tid strekker novellene seg fra flere tusen år tilbake til i dag.

En av fortellingene er lagt til 1885 og skildrer nybyggerparet Archi og Rose. Det er knapt med avlinger, og Archi må reise langt for å få arbeid. Å fange villhester blir for tøft, og han tar jobb som krøtterpasser. Hjemme i den kummerlige koia venter Rose urolig. Hun er gravid. Novellen har innslag av det groteske, noe som ellers er mindre fremtredende enn i tidligere bøker. Brutaliteten i landskapet er imidlertid den samme. Det er et landskap som tar liv. Et liv er bare et pust, likegyldig for alle, bortsett fra dem det gjelder. Da døden senere innhenter to av novellens skikkelser, heter det:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«En voldsom snøstorm med livsfarlig kulde feide ned fra de kanadiske slettene den natta, og da det letnet tolv dager senere, var kvegflokkene kraftig redusert, kyrne sto klemt opp mot piggtrådgjerdene ti kyr i dybden, gaffelantilopene var frosset til statuer, tog ble stående fast i tolv meter høye snødriver i tre uker, og to cowboyer lå ihjelfrosne i et bøffelskinn i ei hytte.» Proulx’ noveller er blottet for føleri.

Det uskjønne

Hardheten og tendensen til hesliggjøring skaper en viss komikk. Mange av personene er riktig dårlig utstyrt: «Ansiktet og halsen hans var som ei maske av arr, føflekker, knuter, byller og kviser.» For dem som stusser over uskjønnheten i boka etter å ha sett «Brokeback Mountain», der alt er slående vakkert – også hovedrolleinnehaverne – er det å si at i Proulx’ tekst har hovedpersonen Jack tenna på tørk og brede hofter, mens Ennis er hulbrystet og krokneset …

Den svarte humoren er ellers særlig fremtredende i to noveller om djevelen, en mote- og interiørinteressert kar som stadig søker å forbedre (les: forverre) sitt helvete-interiør og sine straffer. Skulle leserne tvile på djevelens westernidentitet, kan de bare ta en titt på kartet, skriver Proulx, og ramser opp stedsnavn med «devil» i.

Unik signatur

Om det skorter på personenes fysiske skjønnhet, er skjønnheten i språket, i landskapet og naturkreftene som skildres, formidabel. I en av de beste novellene beskrives en fantastisk fjelltur langs et avstengt gammelt tråkk: Jadetråkket. Som i flere av novellene er det gåtefulle og fatale ikke langt unna.

Proulx har med seg de lange og korte linjene i Wyomings historie, og man blir slått av hvor betydelig litteratur hun skriver. De poetiske bildene er vakre og talende. Ikke sjelden er de nær ved å tippe over («sommeren (…) lå over dem lik en pesende ulv over et blodig bein»), men bakt inn i den usentimentale og barske stilen, er de effektfulle.

Landskapet, tragediene, generasjoners blodslit – alt er god lesning. Et sitat fra samlingen «På kloss hold» (1999) oppsummerer presist livene: «Alt sammen var et hardt, kjapt ritt som endte i gjørma.»