IKKE PÅ NORSK: Lesebrett som Amazons Kindle kan fylles med all verdens litteratur - men ikke norsk. Forlagene kan ikke lenger gjemme seg bak momsspøkelset, mener Dagbladets kommentator. Foto: Amazon
IKKE PÅ NORSK: Lesebrett som Amazons Kindle kan fylles med all verdens litteratur - men ikke norsk. Forlagene kan ikke lenger gjemme seg bak momsspøkelset, mener Dagbladets kommentator. Foto: AmazonVis mer

Det begynner å haste for den norske eboka

For dyrt, for seint.

|||Du har nettopp skaffet deg et lesebrett. Nå vil du ha bøker. Men hva gjør du når det viser seg at Knausgård som ebok koster fire ganger så mye som for eksempel Jonathan Frantzens siste mesterverk i digital form? Skal du likevel bla opp for den norske eboka?

Det er et valg du foreløpig slipper å ta.

MENS Frantzens «Freedom» er tilgjengelig på alle typer leseplater og surfebrett, kan du bare glemme å handle Knausgård og hans norske forfatterkolleger digitalt. Men når Knaus en gang kommer som bits og bytes, tyder alt på at han blir svinedyr. Et regnestykke Gyldendal forlag publiserte denne uka, skal vise at den norske eboka bare blir omlag 25 prosent billigere å produsere og distribuere enn papirboka.

Hvis denne virkelighetsforståelsen legges til grunn for prisfastsettelsen, bør man ikke overraskes om Norge får noen av de dyreste ebøkene i verden.

SELV kjøpte jeg nylig «Freedom» for 12.99 dollar, eller snaut 80 kroner, til min iPad. Hvordan skal norske forlag kunne konkurrere? Det foregår en dyp og god diskusjon om disse spørsmålene mellom forlag, forfatterne og andre interesserte for tida, blant annet her. Men det bør bekymre alle at diskusjonen foregår i en slags parallell virkelighet, mens den reelle prisfastsettelsen i det stadig mer globaliserte bokmarkedet gjøres av aktører som Amazon, Apple og Google, i samarbeid med amerikanske forlagshus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske forlag vil nok gjerne, men sitter fast i defensivt og proteksjonistisk modus.

De får heller ikke mye hjelp fra kulturministeren. I et møte med boklivets organisasjoner denne uka gjorde Anniken Huitfeldt det klart at hun ikke har fått gjennomslag for nullmoms på ebøker. En endelig avklaring kommer neppe før i 2013.

I mellomtida ser det ut til å være finansminister Sigbjørn Johnsen som styrer norsk kulturpolitikk på dette området.

Han vil ha full moms, 25 prosent. Det vil svekke den norske ebokas konkurranseevne, selv om departementet mener konkurranseeffekten kan utjevnes gjennom å innkreve moms for alt privatpersoner handler digitalt i utlandet.

Mye tyder på at nullmomsen er tapt.

ET MULIG KOMPROMISS som nevnes, er en flat moms på 8 prosent på ebøker, digitale medier, magasiner og ukeblader, med fortsatt nullmoms på papiraviser og papirbøker, omtrent slik Mediebedriftenes Landsforening har foreslått for mediesektoren. Men det er ikke gitt at departementet stopper der.

I forlag og avishus diskuterer man muligheten for at et slikt kompromiss kan føre til at hele kultur- og mediesektoren ender med en moms på åtte prosent - inkludert  papiraviser og -bøker. Da faller en bærebjelke i dagens kultur- og mediepolitikk.

MENS PARTENE diskuterer mer eller mindre løfterike og skumle scenarier, vender norske eiere av leseplater og surfebrett seg til at ebøker er på amerikansk og koster 80 kroner. Som førsteamauensis Espen Andersen ved handelshøyskolen BI påpekte i gårsdagens avis, er norsk forlagsbransje allerede i ferd med å tape kampen om det elektroniske bokmarkedet på kort sikt.

Skal det bli noen sving på det på litt lengre sikt, har forlagene neppe råd til å gjemme seg bak momsspøkelset til 2013.