RETTSSALSDRAMA: En toppadvokat går inn i en tilsynelatende opplagt drapssak i rettsalsdramaet “Det tredje mordet”, som blir overraskende poetisk. Vis mer

Anmeldelse Film «Det tredje mordet»

Det begynner som et vanlig rettssalsdrama der skylden er opplagt. Så skjer det noe mer

Hvem som har rett til å dømme andre blir problematisert i «Det tredje mordet».

«Det tredje mordet»

4 1 6

Drama

Regi:

Hirokazu Koreeda

Skuespillere:

Masaharu Fukuyama, Kôji Yakusho

Premieredato:

6. april 2018

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Sandome no satsujin

«Spørsmål om hvem som setter seg til doms over hvem, og hvilken rett noen har til å dømme, tvinger seg fram. Heldigvis får ingen av dem så entydige svar som de kunne fått.»
Se alle anmeldelser
Det begynner som et vanlig rettssalsdrama der skylden er opplagt. Så skjer det noe mer

FILM: Det begynner med en scene som noen hver kan føle at de har sett før. Den slicke forsvarsadvokaten møter sin forsofne klient, en drapssiktet som har tilstått, og det eneste som gjenstår er å lose ham fram mot domsavsigelsen og jobbe for å gjøre den noenlunde mild.

Men så begynner advokat Shigemori (Masaharu Fukuyama) å se nærmere på saken. Og plutselig framstår den som mer komplisert og mindre åpenlys.

Hvem kan dømme?

Varianter over denne fortellingen har blitt klisjéfylte glattheter om ofre som får oppreisning. I hendene på den japanske mesterregissøren Hirokazu Koreeda, som blant annet er kjent for uforglemmelige «After Life» og «Still Walking», blir det naturligvis noe mer og dypere.

Shigemori er sønn av en dommer som tidligere har latt den drapstiltalte slippe dødsstraff, og han er far til en utagerende datter som han ikke forstår seg på. Snart begynner han å se seg selv i den tiltalte, og legge merke til hvordan kollegaene og dommerne egentlig inngår i samme, kameratslige miljø der mange av dem er svært bekvemme med å slå fast at det først og fremst er en viss type mennesker som krysser grensen og blir mordere. Samtidig framstår det også som om klienten hans har tatt loven i egne hender. Spørsmål om hvem som setter seg til doms over hvem, og hvilken rett noen har til å dømme, tvinger seg fram. Heldigvis får ingen av dem så entydige svar som de kunne fått.

Litt såpeopera

Derimot hender det at «Det tredje mordet» bikker over i det overpolerte og såpeoperaaktige. Selve historien om drapet og rettssaken tar et par svinger mer enn den kanskje tåler, og det uten at de bemerkelsesverdige fattede rollefigurene synes å reagere på en adekvat måte med tanke på at det er liv, død, og lange fengselsstraffer som står på spill.

Koreeda har aldri vært redd for inderlighet, men hvis inderligheten skal fungere, krever det at det er bygget opp en historie og et persongalleri som står til troende som tvilende og vaklende enkeltmennesker. De noe skjematiske påskekrimfaktene i «Det tredje mordet» er med på å hindre at dette skjer, og minner om at det tross alt er et oppstilt drama man sitter og ser på.

Likevel merkes Koreedas lange erfaring i hver scene. «Det tredje mordet» er holdt i kjølige, urbane farger, og beveger seg iblant over i lyriske vinterscener med dalende snø. Fukuyama er god i rollen som den plagende advokaten, uutgrunnelig og aldri uprofesjonell, men med stadig større kokende bobler i vannet under overflaten.