KOMMENTARER

Det begynte dårlig, men det ble en god slutt på uka for biodrivstoff

Det er realistisk å oppnå store utslippskutt ved bruk av biodrivstoff. Det har ikke vært helt enkelt å få øye på hvis du har fulgt mediedekningen de to siste ukene.

STORT POTENSIALE: Restmaterialer fra sagbruk og papirproduksjon kan utgjøre 60 prosent av biomassen etter hogst. Å lage biodrivstoff av skog kan altså både gi langt bedre ressursutnyttelse, og dessuten øke lønnsomheten for skogbruksnæringen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
STORT POTENSIALE: Restmaterialer fra sagbruk og papirproduksjon kan utgjøre 60 prosent av biomassen etter hogst. Å lage biodrivstoff av skog kan altså både gi langt bedre ressursutnyttelse, og dessuten øke lønnsomheten for skogbruksnæringen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Aftenposten og «samarbeidsavisene» - Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Adresseavisen har i en serie artikler under samletittelen «Bio-eventyret» satt i gang en ny debatt om den reelle klimanytten av biodrivstoff.'

Temaet er viktig, og har stor betydning for norsk klimapolitikk. Grunnen er at regjeringen og samarbeidspartiene gikk inn for å øke kravet til omsetning av biodrivstoff i Norge til 20 prosent innen 2020. Opp fra 7 prosent i dag. Det skal være et avgjørende bidrag til at Norge klarer å kutte sine innenlands klimautslipp med 40 prosent innen 2030, som vi har forpliktet oss til overfor EU.

Store deler av norske klimautslipp kommer fra transportsektoren. Politikerne har bestemt seg for særlig to tiltak som skal få ned disse utslippene raskt:

  • Elektrifisering av personbilparken. Stortinget har vedtatt et mål om at alle nye personbiler solgt i 2025 skal være nullutslippsbiler.
  • Satsing på biodrivstoff. Tungtransport vil fortsatt være avhengig av vanlig, flytende drivstoff i overskuelig framtid. Batteriteknologi og annen teknologi er ennå ikke kommet langt nok til at det kan være en fullgod erstatning.

Det skapte derfor stor oppstandelse da samarbeidsavisene for litt over en uke siden kunne fortelle at det norske biodrivstoff-vedtaket ville føre til økte klimautslipp. Artikkelen lente seg tungt på en SSB-rapport skrevet av forskeren Bjart Holtsmark, som i lengre tid har vært kritisk til både elbilpolitikken og biodrivstoff. Rapporten konkluderer med at det norske vedtaket vil øke utslippene globalt med mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020. Utlipp tilsvarende mellom 29.000 og 238.000 personbiler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer