Da TV 2 viste kverning av levende hannkyllinger i eggindustrien nylig, ble mange - med rette - opprørte. Men ifølge industrien selv er kverningen «det beste for dyret».

Uttalelsen minner meg om et sitat fra en av foreleserne jeg hadde som student på Veterinærhøgskolen. Etikkundervisning sto på planen, og vedkommende tok opp problemet med at landbrukets husdyrhold i stadig større grad ble kritisert. Hvordan skulle vi som veterinærer forholde oss til det? Kort sagt ble vi oppfordret til å si noe à la dette: «Uansett hva vi gjør, så gjør vi det for dyrets beste».

I realiteten vet vi - både veterinærer og de fleste andre - at dette svært ofte ikke er tilfelle. Utnytting av dyr foregår innenfor rammer som ikke er konstruert for dyrets beste, men tvert imot produksjonens beste. Dyrene er midler til et mål - å fylle butikkenes kjøledisker og produsentenes lommebøker. Masseproduksjon av levende liv, transporter hvor tusenvis av dyr dør årlig, slakterier med avliving på samlebånd og låvebygninger fylt med dyr på svært begrensede arealer, er naturligvis ikke til «det beste for dyret».