Det beste i norsk arkitektur

Vakker samtidsarkitektur, det beste gjennom fem år, stilles ut i Norsk Arkitekturmuseum fra i dag. Sett av god tid.

Villaer, forretningsbygg, hytter, flyplass, sykehus, stasjonsbygning, restaurant; til sammen 50 byggverk fra perioden 1995 til 2000 er silt ut blant rundt 250 mulige av en streng fagjury: Cecilie Wille, Siri Skiold Lexau, Hans Skotte, Asbjørn Værnes, Bjørn Larsen og Peter Davey, de to siste redaktører av henholdsvis Byggekunst og The Architectual Review. Begge skriver utfyllende artikler i utstillingskatalogen som kommer med siste nummer av Byggekunst.

  • Med andre ord en enestående anledning for folk flest til å få en begripelig og pedagogisk god innføring i det nyeste av våre omgivelser, enten man ser dem i Troms, i Oslo eller i et dalføre.

Men utstillingen har én stor mangel, og det er verken utstillingsansvarlige Eva Madshus og Peder Bernhardts eller arkitektenes feil:

Blant de avbildede kostbarhetene i norsk byggekunst burde det vært ett bygg, tegnet og bygd for hovedstaden av vår kanskje mest framstående samtidsarkitekt, Sverre Fehn. Og det kunne vært mulig, hadde det vært litt mer sving på våre bevilgende myndigheters handlekraft.

Det er nærliggende å trekke fram Sverre Fehns forslag til nytt museum for arkitektur i Oslo. Allerede i 1998 presenterte Arkitekturmuseet hans sobre tilbygg til gamle Norges Bank, tegnet av Christian H. Grosch i 1828. Det dreier seg ikke om Norges Bank-bygningen som i dag huser Samtidskunstmuseet, men den aller første Norges Bank som ble røvet av Ole Høiland.

  • Det ville blitt et mestermøte mellom den strengt klassisistiske Grosch-bygningen og Fehns moderne stedskunst; en diskré glasspaviljong. Varsomt og musikalsk spilte Fehn igjen i samklang med omgivelsene, og paviljongen på 400 kvadratmeter ville, sammen med den gamle bankbygningen, løst Arkitekturmuseets plassproblemer. Dertil; kan norsk arkitektur få et verdigere museum, enn et hus tegnet av to av arkitekturhistoriens fremste kunstnere?

Tenk om Kulturdepartementets statssekretær Roger Ingebrigstsen, når han i dag åpner utstillingen, forteller at Kulturdepartementet endelig har bestemt seg for å gi Oslo og norsk arkitektur denne gaven. At de ikke lenger skal somle og tenke på hvor Arkitekturmuseet i framtida skal holde til.

Da vil den neste samtidsarkitekturutstillingen om fem år endelig kunne dokumentere at Fehn er på plass i Oslo.

  • Naturligvis er Sverre Fehn representert på årets utstilling med blant annet Aukrustsenteret i Alvdal og Ivar Aasen-tunet i Ørsta, monumenter i norsk arkitektur som understreker savnet av Fehn i Oslo.

Lykkeligvis er andre storslagne byggverk på plass i Oslo, og dermed på ustillingen: Ibsenkvartalet (tegnet av Gunnarsjaa + Kolstad AS Arkitekter), som utstillingsleder Eva Madshus karakteriserer som et av de fineste kontorbygg i hovedstaden. Glimt av det får for øvrig «Hotel Cæsar»-seerne når de følger såpeserien på tv. Slik kan god arkitektur også smugles inn i underholdningen.

God formgivning får også de oppleve som går på Bar og Restaurant på Majorstua, tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter AS som er representert med tre verk på utstillingen. Og det gjør heller ikke noe at man kan nyte god mat, omgitt av smekker form.

  • Utstillingen skal også turnere rundt i verden, med åpning i Milano i slutten av mai. En enestående anledning til å presentere norsk arkitektur i utlandet, der våre arkitekter, blant dem Snøhetta, for lengst er kjent.

Her er mange godbiter. Sett av god tid til å se norsk samtidsarkitektur som er tilbake til funksjonalistisk enkelhet og rene former.

  • Hva stilen heter? Det får vi kanskje vite om et par tiår.