- Det beste med høsten er at insektene dør

Sier Anne B. Ragde i bokhøstintervjuet.

(Dagbladet.no): Hun er intervjuet i høyden og bredden og «åpnet» på en måte årets bokhøst, som høsten i det lesende og bokselgende Norge er døpt. Nå spør vi:

- Hva er den siste boka du leste?

- Den aller siste jeg leste er «Women» av Charles Bukowski.

- Den siste norske?

- «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?» av Johan Harstad.

- Hvilke bøker gleder du deg til i høst?

- Jeg gleder meg til Ingvar Ambjørnsen sin (ungdomsbok, journ. anm.), og dessuten alle debutantene. Dessuten slutter jeg aldri å vente på at bomben skal falle i det litterære Danmark, ved at Peter Høegh plutselig kommer med en ny roman skrevet i dypeste hemmelighet! Gleder meg også til Unni Lindells nye Cato-bok. Det var på tide!

- Har du en favorittforfatter?

- Mange. Undset, D.H. Lawrence, Steinbeck, Siegfried Lenz, Bukowski, Tove Ditlevsen. Umulig å si bare én!

- Hva er det beste ved høsten?

- At insektene dør.

- Hva er det beste du har skrevet?

- Gud. Spør redaktøren min.

- Geir Gulliksen, altså? Han er på ferie.

- Kanskje «En tiger for en engel», debutromanen min som kom i 1990?

- Til slutt: Hva står egentlig B\'en for?

- B\'en står for Birkefeldt, det er min mors pikenavn. Min nå avdøde danske onkel Palle, maste alltid om at jeg heller burde titulere meg som Anne Birkefeldt R.

Så dét!

Fra Magasinet har vi fått svar på én ting til - og en begynnelse:

- Hvordan begynner boka?

«Hun pleide aldri å våkne så tidlig. Hun ble liggende med vidåpne øyne i soveromsmørket og lytte til lydene hans. Først den iherdige ringingen fra vekkerklokka som ble kuttet like fort som den startet, han måtte ha ligget og ventet på den. Klokka var halv syv, visste hun. Deretter var det helt stille i et lite minutt, før hun hørte lyden av døra hans åpne seg stille, for å bli lukket like stille, så de samme lave lydene fra døra inn til badet. Han visste han hadde fremmedfolk boende hos seg og ville ikke lage støy, for det var vel slik han så på dem? Fremmedfolk som egentlig ikke hørte hjemme her, kom og forstyrret og blandet seg. Forstyrret år med triviell rutine og trygghet.»

Hvorfor ble det sånn?

- Torunn, hovedpersonen, har nettopp våknet og ligger der og tar pulsen på huset. Det er en scene de fleste kjenner seg igjen i, og jeg synes den rommer noe sårt. En ensomhet. Særlig fordi mannen hun hører er faren sin, som hun ikke virkelig kjenner. Den grunnleggende konflikten i boka handler om de to. De klarer ikke å kommunisere og i det ligger det en stor sorg for dem begge. Torunn hører at faren lister seg og tar hensyn, men egentlig vil han bare drive med sine ting i fred.

BONDELITTERATUR? Anne B. Ragde har gjort bonderesearchen sin før hun skrev «Berlinerpoplene» og «Eremittkrepsene».