Det Blå eventyret

I morgen kveld spiller fire av Norges mest spennende jazz-band på Oslo-klubben Blå. Bare to år etter åpningen er klubben blitt en kulturbedrift med sju millioner kroner i omsetning og nesten null i offentlig støtte.

Krøyt er et av bandene som går på scenen på Blå i morgen. Det var Blås eget plateselskap som sørget for at Krøyt fikk gitt ut debutplata i fjor, en plate som vant Spelemannpris i åpen klasse i år. Men Krøyt er langt fra de eneste som er Blå-prosjektet en takk skyldig. Her er historien:

Høsten 1996 kollapset Oslo Jazzhus etter underslag og sviktende oppslutning. Med Oslo-jazzens hovedscene forsvant også en årlig kommunal bevilgning på 375000 kroner. Mange musikere mistet en viktig arbeidsplass, og Martin Revheim mistet utestedet sitt.

Det bestemte den 23 år gamle sosionomen, frilansskribenten og NRK-researcheren fra Kløfta seg for å gjøre noe med. Ideen om et slags «utvidet jazzklubbegrep» slo ned i ham, og etter en ukes fundering spurte han sin fem år eldre venn og kollega Kjell Einar Karlsen:

«Skal vi starte jazzklubb sammen?» «Ja,» svarte Karlsen fra Lillesand.

Selve Stedet

En intensiv periode med planlegging, markedsundersøkelser og dør-til-dør-jakt på lokaler fulgte. 15 måneder seinere, 28. februar 1998, åpnet Blå i et gammelt industrilokale ved Akerselva, helt i sørenden av Grünerløkka. Før kvelden var over, hadde mer enn 1200 mennesker vært innom det gamle spinneriet der Jaga Jazzist spilte murpussen av veggene, og Blå var etablert som selve Stedet for ung jazz og jazzrelatert musikk. Første steg mot virkeliggjørelsen av ideen var unnagjort.

I dag, to år seinere, er Blå atskillig nærmere det som var Revheims kongstanke: en klubb med hoved-aktiviteten knyttet til en profesjonelt drevet scene for et bredt spekter av moderne musikk og tidvis andre uttrykk som ung litteratur og design/mote, og med egen booking og eget plateselskap som viktig del av Blå-helheten.

Egen profil

- Gjennom plateselskapet bp kan vi dokumentere og spre den musikken som spilles på Blå.

Ved å drive aktiv booking av artister kan vi selv bestemme Blås musikalske profil, i motsetning til å sitte stille og vente på tilbud fra artistenes managere og på den måten la dem avgjøre profilen vår, sier Revheim.

Han er selv ansvarlig for å hyre inn musikere til Blå, mens Blås bookingselskap, Tinnitus, opererer motsatt: sørger for å skaffe artister spillejobber utenfor Blå.

Øl er penger

To andre stikkord i Blå-filosofien er «øl» og «samarbeid». Det første handler om at Blå er sin egen restauratør, og dermed sitter igjen med inntektene fra all servering - bar, pluss uteservering med mat om sommeren. Dette er uvanlig, norske jazzklubber holder vanligvis til i leide lokaler der de blir sittende med hele risikoen, mens en restauratør beholder fortjenesten fra bar og kjøkken. Som Revheim tørt bemerker: «Alle vet at pengene ligger i ølet.»

«Samarbeid» betyr at Blå fra dag én innledet et samarbeid med Copenhagen Jazzhouse og Göteborgs Nefertiti. Dels for å kunne møte storforlangende impresarioer med felles styrke i honorarforhandlinger, dels for å utveksle erfaringer. Blå har også etablert et samarbeid med Paris-klubben Batofar, som skal lage to Blå-kvelder med norske artister i november, og seinere gjøre gjenvisitt på Grünerløkka med franske. Blå spiller dessuten en aktiv rolle i det norske ungjazzframstøtet overfor vårens store jazzfestival i New York og i programarbeidet for «Ungjazz»-festivalen i Ålesund. Videre er Revheim medlem av Molde-festivalens programkomité, og etter fjorårets «Blå i Molde»-suksess, flytter også i år hele Blå med musikere, stab og restaurant til Molde under sommerens festivaluke, og overtar Kulturhuset på heltid.

Åpen

Men det er fortsatt ved «ælva» at den revheimske idé om en åpen og inkluderende klubb, like fri for trendy «innovatør»-jåleri som jazzsnobbistisk smakstyranni, skal utspille seg i framtida. Det er her, litt bortgjemt og dårlig merket, at det stadig større Blå-nettverket skal ha sitt sentrum, og ikke på Karl Johan eller i andre sentrale strøk der tilfeldige gjester bare kan dumpe inn.

Å oppsøke Blå skal være et bevisst valg av musikk og miljø, og som Revheim sier: «Har du først funnet Blå én gang, klarer du det den neste også.»

terje.mosnes@dagbladet.no

<B>MUSIKALSK MANGFOLD:</B> Rock med Big Bang (bildet) er bare en av musikksjangerne Blå presenterer.