Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Nye læreplaner:

Det blåser en ny vind over skole-Norge

Klarer vi tenke utenfor boksen når nye læreplaner skal vedtas?

Meninger

Det blåser en ny vind over skole-Norge. Mange endringer er på vei. Ludvigsen-utvalget leverte sin NOU «Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser» i juni 2015. Ikke lenge etter satte Utdanningsdirektoratet i gang arbeidet som skal munne ut i ny læreplanstruktur og nye læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring. De nye læreplanene skal etter planen tas i bruk fra høsten 2020.

Spaltist

Assad Nasir

Lærer i videregående skole, forfatter av boken Kunsten å være pakkis og lager Pakkispodden.

Siste publiserte innlegg

Utgangspunktet for utredningen gjennomført av Ludvigsen-utvalget og utviklingen av nye læreplaner er at skolen trenger fornyelse for å møte framtidens kompetansebehov.

I korte trekk anbefaler utvalget at fire kompetanseområder skal være grunnlaget for fornyelsen. Disse er fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kommunikasjonskompetanse og kompetanse i å utforske og skape.

I tillegg trekker utvalget frem dybdelæring som viktig, og ser det i sammenheng med kompetanse i å lære. Å lære å anvende kunnskap, å se det man lærer i sammenheng med det man kan fra før, og å fordype seg i faglige emner ikke bare for å kunne dem, men også for å kunne anvende det man har lært, vil bli viktig i fremtidens skole og samfunnet for øvrig.

De nye læreplanene og kjerneelementene i fagene blir helt essensielle for å få til endringen Ludvigsen-utvalget skisserer. Mandag 23. oktober la Utdanningsdirektoratet ut andre skisse av kjerneelementene, med høringsfrist 10. november, en høringsfrist på knappe tre uker. Men i og med at det fortsatt kun er en skisse, kan man vel akseptere den korte høringsfristen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utdanningsdirektoratet har lagt opp en ambisiøs plan for hvor raskt fagfornyelsen skal gå. Allerede i juni neste år skal Kunnskapsdepartementet fastsette de nye kjernelementene i fagene. Læreplangruppene skal starte sitt arbeid med å utvikle nye læreplaner i august 2018, og være ferdige i løpet av 2019. Skoleåret 2019-2020 får skolene tid til å forberede seg på å ta i bruk de nye læreplanene, og fra høsten 2020 skal de nye læreplanene tas i bruk i undervisningen.

Det kan høres ut som at det er lenge til, men tiden går raskere enn man tror. Når man først skal gjøre en så gjennomgripende og viktig endring i skolen, bør man skynde seg langsomt. Prosessen bør selvsagt ikke tvære ut i det uendelige, men det bør heller ikke gå så raskt at man ikke får tenkt seg om både en og to ganger før man bestemmer seg for noe.

Det er bra at Utdanningsdirektoratet har en åpen prosess hvor alle får gi sine kommentarer, også når arbeidet er på skissenivå. Men det bør være nok tid til at man kan sette av tid på den enkelte skole slik at man kan få flest mulig høringssvar og tilbakemeldinger.

Vi som jobber, lever og arbeider i en hektisk skolehverdag vet at en høringsfrist på knappe tre uker, kan bli i korteste laget hvis lærerkollegiene rundt om i landet skal rekke å diskutere innholdet i høringsnotater, både den som er sendt ut nå, og andre som vil komme senere.

Så, til innholdet i utkastet til kjerneelementene. Slik jeg har forstått det skal kjerneelementene si noe om hva som er viktigst i det enkelte faget. Hvilke fagspesifikke kompetanser, hvilke begreper og metoder som er sentrale. Norskfaget, som ligger mitt hjerte nærmest, har tradisjonelt vært et av de største fagene i skolen. Det er et av fagene elevene har fra første klasse i barneskolen til de blir uteksaminert fra videregående.

Det er kanskje det faget i skolen som har hatt som sitt kjerneinnhold å øve elevene i kompetanse som setter elevene i stand til å lære også i andre fag. Lesekompetanse, skrivekompetanse og kommunikasjonskompetanse.

I forslaget til kjerneelementer i norsk er den nevnte kompetansen trukket frem. I tillegg er kildekritikk, kompetanse som blir stadig viktigere i en verden av falske nyheter, trukket frem som et kjerneelement.

Men samtidig er skissen til kjerneelementene for omfattende og til dels for detaljert. Det som i skissen til kjerneelementer er definert som sentralt innhold er nærmest en læreplan å regne: En liste på 24 punkter for norsk i videregående opplæring.

Hvis kjerneelementene skal være utgangspunkt for læreplanen som skal utdype innholdet i kjerneelementene, er jeg engstelig for at vi igjen vil få en læreplan som er omfattende og derav overfladisk.

Da jeg gikk på lærerutdanningen hadde vi en foreleser som ved enhver passende anledning fortalte historien om den gangen han fikk inn et punkt i læreplanen om at elevene skulle lære om hans navnebror Gange-Rolv i historiefaget.

Som lærere har vi gjerne våre kjepphester. Emner vi personlig mener elevene bør jobbe med. Men hvis alle skal ri sine kjepphester vil vi få læreplaner som er like omfattende som de vi har i dag.

Jeg håper at arbeidsgruppene i Utdanningsdirektoratet ikke går i den fellen. At de heller holder fast på grunntanken fra Ludvigsen-utvalgets utredning: Slankere læreplaner og dybdelæring.