UTE: Frithjof Jacobsen (tv) (her med Anders Giæver fra VG) meldte i går at han slutter på dagen i avisa.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
UTE: Frithjof Jacobsen (tv) (her med Anders Giæver fra VG) meldte i går at han slutter på dagen i avisa. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Derfor måtte Frithjof Jacobsen gå fra jobben i VG:

Det blåser kaldt i åpne landskap

Mediene stiller strenge krav om åpenhet når det gjelder politikernes relasjoner, bindinger og interesser. De samme kravene gjelder for redaktører og journalister. Derfor gikk Frithjof Jacobsen fra jobben som politisk kommentator i VG.

Kommentar

Livet er ikke så enkelt som avholdsfolket vil ha det til, sa forfatteren Aksel Sandemose. Det gjelder i særlig grad privatlivet, og spesielt når det leves nær offentlige lyskastere. Ingen vet mer om disse farene enn journalister og politikere. Det preger også de uttalelsene som nå kommer fra det nye paret Frithjof Jacobsen (VG) og Jette Christensen (Stortinget). Jacobsen sier rett ut at forholdet «ikke er forenlig med å være kommentator i VG.» VGs sjefredaktør Gard Steiro er nærmest overveldende enig.

Så langt er historien om forholdet helt etter boka. Ikke minst er offentliggjøringen og konsekvensene i overensstemmelse med presseetikken slik den er formulert i Vær varsom-plakaten. Den stiller helt tydelige krav om at pressefolk må verne om sin egen og medienes uavhengighet, integritet og troverdighet. I plakaten heter det:

«Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet … Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske arbeidet».

At det er uforenelig å være en av landets ledende kommentatorer og ha et forhold til en landets sentrale politikere, er det få mediefolk som vil trekke i tvil. Jacobsen kommentarer var ofte knyttet til temaer som også ble håndtert av Christensen. Hun er ikke bare stortingsrepresentant og medlem av utenrikskomiteen, men sitter også i sentralstyret i Arbeiderpartiet. Overlappingen var helt tydelig, og er heller ikke bestridt.

Også for stortingsrepresentanter finnes det en etisk veileder som ble vedtatt av presidentskapet i 2016. Der heter det bl.a.:

«Hvis representanten står overfor interessekonflikter eller andre etiske dilemmaer som kan synes vanskelige, kan et utgangspunkt være at åpenhet rundt slike spørsmål skaper tillit og reduserer faren for misforståelser og spekulasjoner.»

Det er altså ingen tvil om at Frithjof Jacobsen og Jette Christiansen følger spillereglene. Likevel er det ett spørsmål som henger i lufta, og som ikke er besvart på noen tydelig måte: Når ble forholdet inngått? I denne sammenheng er dette ikke bare et spørsmål om privatliv. Da ville ikke offentligheten hatt noe med det. For Jacobsen handler det om hans integritet som politisk kommentator og forholdet til redaksjonen i VG. For Christensen om hennes forhold til partifellene og partiet. Begge deler gjelder tillit.

I de intervjuene som er publisert unngår begge å svare konkret på dette. Ifølge Jacobsen forsto han først rundt nyttår at han var kommet dit at han ønsket å innlede et forhold, og at det innebar at han måtte slutte i jobben. Christensen sier det ikke er lett å sette dato på følelser som utvikler seg, noe de fleste vil være enig i. Samtidig hører det med til saken at Jacobsen ble konfrontert med rykter om forholdet våren 2018, og at han avviste dem. VGs ledelse slo seg til ro med det.

VG mister en av sine beste og mest markante penner som også ledet avisas kommentaravdeling. Likevel er det kjølige drag i de kommentarer som kommer fra ledelsen. Sjefredaktør Gard Steiro avviser bestemt at relasjonen har preget VGs dekning av politiske saker. Det har han trolig rett i, men begrunnelsen er nokså teknisk: Kommentatorene jobber ikke i nyhetsredaksjonen, men «analyserer og gir uttrykk for egne meninger». Steiro sier det er legitimt å spørre om forholdet har hatt innvirkning på Jacobsens kommentarer, og skriver: «men det kan han bare selv svare på».

Så enkelt er det nok ikke. Gjennom mange år i mediene, også i Pressens Faglige Utvalg (PFU), har jeg selv observert hvordan det stilles stadig høyere krav til våre egne holdninger, handlinger, metoder og relasjoner. Kombinasjonen av sosiale medier, falske nyheter og økende mistillit til institusjoner og eliter, har forsterket dette vesentlig. Den eneste virksomme metoden mot sviktende tillit er åpenhet om medienes arbeidsmetoder, kilder, verdier og økonomiske interesser eller forbindelser. Et slikt press er ingen ulempe, men vil øke medienes kvalitet og troverdighet.

Det kan blåse kaldt og hardt i åpne landskap. Livet er ikke for amatører, og kjærligheten er en kraft som ikke følger reglementene. Derfor er det viktig å praktisere etikk uten at den forvandles til fordømmelse eller regelrytteri. Plettfrie journalister eller politikere finnes ikke, og det er heller ikke bruk for dem. Derfor ønsker jeg Frithjof Jacobsen og Jette Christensen lykke til på veien videre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.