Det ble ingen bursdagsfeiring. Ingen kom

- Alt var klart og jenta som fylte år ventet spent. Da selskapet startet, var det fortsatt ingen ved døren. Familien ventet og ventet - håpet at det bare var en liten forsinkelse, at de kanskje hadde tatt litt feil av klokkeslettet.

BARNEBURSDAG: Foreldre har skyld når barna ikke dukker opp i bursdag, mener Merethe Elin Kvia. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
BARNEBURSDAG: Foreldre har skyld når barna ikke dukker opp i bursdag, mener Merethe Elin Kvia. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Søndag kveld fikk jeg en melding på Messenger som gjorde meg formelig forbannet. Jeg kunne nesten ikke tro det jeg leste. I min flotte kommune med alle de snille, gode, kjekke, begavede og ikke minst inkluderende menneskene?

Det som stod i meldingen fikk meg til å grøsse, det burde og skal ikke forekomme!

De fleste barn elsker å feire bursdag, de starter å glede seg allerede ved nedtellingen. Det var åtte inviterte jenter til selskapet, kaken skulle ha sju lys og bursdagsleker i kjent stil skulle arrangeres. Tenk dere den skuffelsen for barnet når invitasjonene er sendt, ingen har meldt avbud, klokken er slagen, men ingen kommer.

Familien hadde laget til en stor fest for datteren og skolevenninnene hennes. Det ble laget mat og bakt kaker, ryddet og pyntet. Alt var klart og jenta som fylte år ventet spent. Da selskapet startet, var det fortsatt ingen ved døren. Familien ventet og ventet - håpet at det bare var en liten forsinkelse, at de kanskje hadde tatt litt feil av klokkeslettet.

I dette hjemmet i Hå kommune ble det ingen bursdagsfeiring. Ingen kom.

Tenk dere skuffelsen, det utrøstelige barnet som ikke fikk feire. Tanken på denne bursdagen vil trolig sette seg som en vond klump i barnet, prege barnet uheldig på flere områder i lang tid. Jeg blir flau, jeg kjenner det bobler over av sinne! Er det mulig, i dagens opplyste samfunn, at foreldre lar det gå så langt? Dette er rett og slett en forkastelig oppførsel.

I de hjemmene der dette forekommer må foreldrene ta seg selv i nakken, dette er ikke greit på noen som helst måte, det er uforsvarlig og klanderverdig. Jeg regner nesten med at det ikke er tilfellet at hvert av hjemmene bestemte dette på egenhånd, trolig har dette vært en felles avgjørelse, et valg tatt i fellesskap og samråd mellom åtte hjem. Mobbing gjort, i beste fall tillatt, av foreldre.

Som politiker hører jeg ofte av foreldre at vi må ta mobbing på alvor, at vi må ta det ved roten. Hvor er egentlig roten?

I selskapet til denne sju år gamle jenta, der ingen av de åtte inviterte dukket opp, tør jeg å påstå at foreldrene til dem som ikke dukket opp er roten. Foreldrene burde sendt jentene i selskapet, her hadde de en gylden mulighet til å lære barna noe om medmenneskelighet, folkeskikk og å være vennlige. Vi kan ikke forlange at barna våre skal være bestevenner med alle, men det må gå an å være snille med hverandre uansett!

Alle foreldre må gå i seg selv, snakker du nedsettende om andre når barna hører på? De små hører, både hva som blir sagt og tonefallet det blir snakket i. Som forelder er det ditt ansvar å lære barna rett og galt, du skal lære barnet ditt å være snill og god mot andre.

Jeg håper, regner med og forventer at de foreldrene det gjelder i dette tilfellet (og andre) tenker seg om, legger seg i selen for at dette aldri skal forekomme igjen. Jeg synes det er vanvittig flaut og pinlig at dette kan skje i kommunen vår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.