Anmeldelse: «Royalteen: Arvingen»

Det blir for glatt

«Royalteen: Arvingen» er en påkostet film som kunne våget å være litt mer bitchy.

NORSKE «YOUNG ROYALS»: Filmen er basert på boka «Arvingen», og er Netflix sin nye norske satsning. Video: Netflix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Royalteen: Arvingen»

Ungdomsromanse / drama

Tidspunkt: 17. august 2022
Beskrivelse: Skuespillere: Ines Høysæter Asserson, Mathias Storhøi. Elli Müller Osborne, Regissør: Per-Olav Sørensen og Emilie Beck
Kanal: Netflix

«For glatt til å vinne hjerter.»
Se alle anmeldelser

«Det må være en «Pretty Woman»-opplevelse for deg», sier den unge kronprinsessen Margrethe til middagsgjesten. Hun legger ikke noe i mellom når brorens hennes, Karl Johan, har tatt med seg jentebesøk til slottet. Og det er Lena som er utvalgt —jenta fra Horten som har begynt i klassen hans. Nå sitter hun andektig sammen med kongefamilien og spiser. «Du er ny i byen og du kjenner ingen, så får du prinsen på kroken og spiser middag med kongen», fortsetter kronprinsessen snurt. Hun er en del av en aggressiv jentegjeng som vil den eventyrlige romansen til livs.

I likhet med den rappkjefta kronprinsessen, som har sovet på en ert eller to, legger ikke storsatsningen «Royalteen» noe i mellom linjene. Det er en familiesaga om ungt blått norsk blod som spenner seg over to Netflix-timer. Filmen er basert på «Halve kongeriket» — den første boken i romanserien av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. Bøkene har allerede utløst budkrig i utlandet og solgt fett. Det er ikke det minste rart når de er blitt omtalt som en «kongelig "Skam"».

Det er en referanse filmen bærer preg av – ambisjonsnivået og referansene ligger tett på «Skam» og andre inspirerte ungdomsserier. Det som var spesielt med «Skam», var at «high school»-dramaet ble skildret med en helt spesiell varhet for ungdommens hverdag og intrigespill. Den realismen faller litt bort i disse kulissene — om det så er blant bitchy jentegjenger på skolen eller med prinsen på en yacht. Spesielt dramaet og replikkene blir litt for satte og karikerte– det virker slett ikke alltid som en glipe inn i en mulig virkelighet. Men eventyrlig kan det likevel være! Og gøy er det, «Royalteen» er befolket av utsøkte skuespillere med cinematografi av internasjonal klasse – som garantert vil overbevise mange unge seere.

Barn av sin tid

Blått blod renner som en bred elv i populærkulturen. Likevel ser vi oftere til de nedstøvede monarkene enn til barna deres. De eldste er med her, men de opptar mindre plass. Dronningen og kongen er myndige og lever liksom ikke i samme verden som barna, Margrethe (Eli Müller Osborne) og Karl Johan (Mathias Storhøi). De tynges vel så mye av familiens ære som av skolestress og faren for å bli uthengt på Instagram. I ei tid hvor hver mobil er en potensiell paparazzi.

Twilight-formelen

Lena (Ines Høysæter Asserson) har begynt på ny videregående i Oslo. Hun har reist fra Horten, men hjemsøkes fortsatt av lokale feider. Hun begynner i en stor klasse, men den er litt annerledes, litt avskjermet fra resten. «De kongelige trenger stabilitet» fleiper prinsen Kalle. Egentlig heter han så mye som Karl Johan.

Når kjekkasen dumper på plassen ved siden av Lena i klasserommet, skjønner vi at filmen følger «Twilight»-formelen. En kjekk kar som fatter interesse for en nyinnflytter— og her vil kritiske røster si ei veldig normal, til og med litt kjedelig jente. Lena-figuren kunne fort blitt platt, som Bella Swan, men spilles med uvanlig snert og sympatisk innlevelse av Asserson. I 2019 ble hun Amanda-nominert for hovedrollen i «Harajuku», bare 18 år gammel. Det var det god grunn til.

I den gradvis mer hete relasjonen til prinsen blir hun filmens emosjonelle sentrum. Han derimot, er mer av en klassisk kjekkas, ja, selve sinnbildet på en «prins»: En rak, standhaftig og i lengden, kjedelig kar med en pen fasade som ikke akkurat ryker av interesse. Men som Lena vil komme til bunns i.

Sjeldent ambisiøs

Regissør Per-Olav Sørensen har valgt seg ut et salgbart premiss som skildrer den største klassereisen av dem alle (og det begynner i et klasserom). Om ei jente som blir forelsket i en kongelig og tar et fallskjermhopp inn i den kongelige sfæren. En prinsehistorie begynner som regel med det skjebnesvangre møtet. Denne filmen går rett på sak, men kunne etablert mer av Lenas liv uten å ty til dramatiske tilbakeblikk. Det er en big budget-film, den er rask, pen og effektiv. Men det løper med en emosjonell kostnad.

Interessant nok ligger premisset tett på virkeligheten. Det er ikke lenge siden en tenåring ble sneket inn på slottet og paparazziene lusket i buskene. Vi har vår egen kongefamilie – som har gjort snodige ting som å selge Louis Vuitton-koffert på finn.no fra Slottsplassen 1. Om ikke med det eksemplet, så ville filmen nådd nye høyder om den tillot seg å tulle og komme med noen pek. Bortsett fra noen deilig dristige intimscener, snor filmen seg forutsigbart som en soldat foran slottet.

Lekre bilder og solid skuespill til tross – «Royalteen» vil få et stort og sikkert også internasjonalt publikum, men noen av oss – meg inkludert – opplever den som litt for såpeglatt og lettvint til å helt la seg overbevise. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det blir litt for amerikansk, litt for «satt» til ungdomsserie å være. Men kanskje den er perfekt – og til og med laget - for tenåringene over dammen. Det er bare å smake på den engelsk-norske tittelen: «Royalteen: Arvingen».

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer