TA PÅ NEI-HATTEN: Det er kanskje lurt å ta på seg nei-hatten, og være kritisk til den trøstende fortellingen om samhold og fugler som kvitrer videre etter terroren.
Foto: Øistein Norum Monsen
TA PÅ NEI-HATTEN: Det er kanskje lurt å ta på seg nei-hatten, og være kritisk til den trøstende fortellingen om samhold og fugler som kvitrer videre etter terroren. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Det blir ikke mer samhold og blomster. Det blir mer krangling og hardere debatter

Det blir vanskeligere å holde hodet kaldt i en varm tid.

Kommentar

Den mest delte saken på sosiale medier mandag denne uka var teksten «Til en avdød terrorist», skrevet av musiker og produsent Atle Thorberg som bor like ved stedet der terroristen ble skutt natt til søndag. Det er en vakkert skrevet tekst med et håpefullt budskap: «Du vil sikkert bli overrasket over å høre dette, men din komplett meningsløse død har ikke utgjort den store forskjellen for oss andre».

Jeg er ikke så sikker på at han har rett i det.

Han beskriver sin søndagstur gjennom nabolaget hvor fuglene kvitrer videre i Fælledparken, og barnefamilier på vei til fastelavnsfest roper og hoier som vanlig. Trafikk-kaoset er like ille som det pleier. Livet går sin skjeve gang, og hverdagen fortsetter til tross for en meningsløs terror-aksjon. Tja.

Thorberg, som bor like ved stedet der politiet tilslutt skjøt og drepte Omar Abdel Hamid El-Hussein (22), så kanskje hvordan en gjeng maskerte ungdommer i går gikk til aksjon og fjernet blomstene som var lagt ned ved stedet han var skutt. I følge Jyllands-Postens rapport begrunnet de det med at «det er imod muslimsk tradition at lægge blomster ved et sted, hvor en person er omkommet.» I stedet klistret de opp en lapp med teksten «Hvil i fred. Må Allah være dig nådig». De gikk så ned på kne, før de reiste seg og ropte Allahu Akbar med knyttede never i været.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje var dette uttrykk for et relativt ufarlig markeringsbehov, men det er ikke vanskelig å se for seg at det skremmer folk. Noen blir sikkert også rasende, uten at det går an å si at det er en urimelig følelsesmessig reaksjon.

Den samme artikkelen kunne fortelle om et annet initiativ, samme dag. Som heller ikke passer helt inn i den sorgmuntre søndagsturen til Thorberg. En navngitt 42-åring forteller at han vil drapsstedet skal bli et samlingssted for muslimer hver fredag framover. Han støtter ikke handlingene, eller terrorisme, men sier til avisa at han vil invitere andre muslimer fra nabolaget hver uke for å «be for hans muslimske sjæl».

Mulig det er et velmenende initiativ, men drapsstedet som ukentlig valfartssted? Tro om det vil falle i god jord hos den jevne danske?

Tekster som forteller oss at alt vil bli som før har selvsagt en funksjon, på samme måte som rosetog eller den felles markeringen i Købehavn i går har det. Det er uttrykk for en form for fellesskap og sindighet. Men det er også en konstruksjon, som kan forvirre like mye som det forklarer hva som foregår i samfunnet. Det kan bli rent ut parodisk - slik som da all verdens despoter samlet seg i markeringen for «ytringsfrihet» i Paris etter Charlie Hebdo-angrepet.

Terrorangrep høyner konfliktnivået i samfunnsdebatten. Det er lurt å ta på seg nei-hatten og være litt kritisk. Det blir ikke mer kos, samhold, lys, bamser og blomster. Det blir mer krangling, hardere debatter. Det blir vanskelig å holde hodet kaldt i en varm tid.