TRAILER: «Børning 2». I hovedrollene finner vi blant annet Anders Baasmo Christiansen, Nina Husøy, Sven Nordin og Otto Jespersen. Video: SF Studios Norge Vis mer Vis mer

Amanda-prisen

Det blir rett og slett stadig vanskeligere å ta Amanda-prisen alvorlig

Årets nominasjoner bør få bransjen til å gå litt i seg selv.

KOMMENTAR: Det blir rett og slett stadig vanskeligere å ta Amanda-prisen alvorlig.

Da årets nominasjoner ble offentliggjort tidligere i dag, ble det klart at «Børning 2» var nominert i kategorien for beste film, sammen med «Kongens nei» og «The Rules for Everything». Valget av «Børning 2» har gått på bekostning av flere bedre filmer, men kanskje særlig «Fluefangeren», Izer Alius skarpe drama fra et klasserom i Makedonia.

«Fluefangeren» er nominert i kategoriene for beste manus og regi, men det å ha skrevet et manus og gjort en regijobb som regnes blant årets tre beste, er altså ikke nok til å få resultatet vurdert som beste film. I stedet tar juryen med en for så vidt grei popcornbonanza, som har noen fine typer i rollegalleriet. For ordens skyld: Det står respekt av at teamet bak «Børning 2» har klart å lage norskprodusert underholdning som mange vil se, men det å være en film mange vil la seg more av en kveld og det å holde høy kvalitet er ikke nødvendigvis det samme (det er, for ordens skyld, heller ikke nødvendigvis et motsetningsforhold der).

Men hvis de skal berømmes, må de berømmes for dette, ikke ut fra kvalitetskriterier som de ikke innfrir. For «Børning 2» er altfor preget av klisjeer, repetisjoner, og den sedvanlige oppfølgersyken ved å lasse effektopptrinn etter effektopptrinn oppå hverandre og bry seg mindre om fortellingen. Her var for øvrig originalen, «Børning», både barskere og mer håndgripelig: Biljaktscenene der var mer avhengig av god regi og organisering og mindre på effekter. Det er da også betegnende at «Børning 2», utover «Årets beste film» bare er nominert i tekniske kategorier.

Det kan hende juryen ønsket å belønne nettopp den tekniske siden ved å lage film, og dermed valgte å se bort fra filmen som helhet. Det bygger ikke akkurat opp om troverdigheten til Amanda-prisen, som allerede ble svekket da «Oslo 31. august» og «Hodejegerne» ikke ble nominert som årets beste filmer i 2012. Det er også grunner til å heve øyenbrynene over de nominerte i skuespillerklassene. I de to kategoriene for mannlige skuespillere er de nominerte en danske (Jesper Christensen), en tysker (Karl Markovics), to amatørskuespillere (Bjarne og Terje Syversen), Anders Baasmo Christensen i begge kategorier, og Kristofer Joner.

De nominerte er alle dyktige folk. Men når bare to profesjonelle norske skuespillere er nominert i kategorier der det er rom for seks nominerte, viser det at norsk filmbransje ikke har vært flinke nok til å utnytte de talentfulle mennene som står til deres disposisjon og som trenger arbeid. Det er mange som ikke har fått anledning til å vise seg frem i året som har gått. Årets nominasjoner bør få bransjen til å gå litt i seg selv, og spørre seg om de seifer i for stor grad når de bruker de samme navnene igjen og igjen - og dermed ikke benytter anledningen til å bygge opp de som skal bli de neste Baasmo Christensen og Joner.

Det er i det hele tatt liten grunn til å klappe seg selv eller andre på skulderen her. Bortsett fra teamet bak «Kongens nei», som setter ny rekord med tolv nominasjoner.

De må sprette all champagne de ønsker.