Hytteskatt:

Det bør ikke følge stemmerett med hytta

Dagbladet mener: I selveste stemmerettsjubileet er kravet om dobbel stemmerett for landeiere et gufs fra fortida.

Populært: Beitostølen ligger vakkert til i Østre Slidre med Bitihorn hengende over tettstedet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Populært: Beitostølen ligger vakkert til i Østre Slidre med Bitihorn hengende over tettstedet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer
Leder

For nesten nøyaktig hundre år sida, den 17. juli 1919, ble allmenn stemmerett en realitet for hele det norske folk.

Både kvinner og menn hadde riktignok stemmerett før 1919, men det var først dette året Stortinget opphevet Grunnlovens bestemmelse om at stemmeretten ble suspendert for folk som mottok fattigstøtte. Dermed kunne alle borgere, uavhengig av personlige egenskaper, sosial status eller størrelsen på lommeboka, delta i valget av den lovgivende forsamling.

Stemmerettsjubileet av året fortjener all oppmerksomheten det får. I ei tid der en rekke land må stri med antidemokratiske krefter, bør vi, med bravur, markere 100 år med reellt folkestyre.

Parallelt med feiringen av at den politiske makta ikke bare er forbeholdt de få og formuende, raser imidlertid en debatt om hvorvidt dagens landeiere bør få utvidede stemmerettsprivilegier.

Norsk Hyttelag gikk tidligere denne uka ut med et krav om at 500 000 hytteeiere bør ha stemmerett der de eier fritidsbolig.

Interesseorganisasjonen foreslår tre ulike modeller: valgfritt stemmested (hjemkommune eller hyttekommune), dobbel stemmerett, og delt stemmerett. Sistnevnte innebærer at en person fortsatt bare har én stemme, men at den kan deles mellom folkeregistrert kommune og hyttekommune.

Forslaget er et gufs fra fordums tid, men må leses som en sneversynt kampanje mot eiendomsskatt, framfor klassekamp fra hytteadelen.

En modell som gir hytteeiere stemmerett kan sikre dem flertall mot de fastboende, og avskaffelse av eiendomsskatt, i over førti kommuner.

Med det ekstreme forslaget om dobbel stemmerett kan du dermed sikre deg mer politisk innflytelse, bare du er heldig nok tik å arve en hytte, eller er rik nok til å kunne kjøpe en. Musikk i ørene for hytteeiernes interesseorganisasjon, men sure toner for et moderne demokrati.

Det er, om man legger godviljen til, mulig å ha sympati med hytteeiere som føler seg brukt som melkeku av kommunen. Men hvis vi legger alle lodd på vekta, svinger den likevel i kommunens favør.

Hytteskatten ønskes kanskje ikke velkommen av alle, men er likevel både nødvendig og rettferdig. Store hyttefelt fratar fastboende arealer som tidligere var beskyttet av allemannsretten. Friluftsområder blir bygget ned, og økosystemer ved både sjø, fjell og vidde blir belastet. Infrastruktur, som vann, veier, og strøm, til tusenvis av eiendommer utover de fastboende er også mer enn de fleste kommuner kan bekoste. Det er fornuftig at hytteeiere kompenserer for dette ved en moderat skattlegging.

Kommunene er imidlertid ikke uten ansvar for hytteeiernes interesser. Selv om fritidsbolig ikke bør gi stemmerett, må de ta oppgaven om å høre og inkludere de tilreisende på alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.