Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Det brenner av en grunn

Det som i første omgang kunne tolkes som rettferdiggjøring av rasisme står igjen som et ekstremt kunnskapsløst utsagn fra vår øverste leder.

TAR SELVKRITIKK: Statsminister Erna Solberg (H) har tatt selvkritikk for en uttalelse gitt til VG tirsdag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TAR SELVKRITIKK: Statsminister Erna Solberg (H) har tatt selvkritikk for en uttalelse gitt til VG tirsdag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Det som i første omgang kunne tolkes som rettferdiggjøring av rasisme står igjen som et ekstremt kunnskapsløst utsagn fra vår øverste leder etter at hun i går beklaget følgende uttalelse:

«I alle våre land er det minoritetsgrupper som lider under covid-19, og land med mye dårligere sikkerhetsnett gjør at dette blir lettantent, kombinert med en lang historie for at politiet slår hardere ned på minoritetsbefolkningen enn andre i USA, rett og slett fordi de også har vært involvert i mer kriminalitet», sa Erna Solberg i en kommentar til den pågående situasjonen i USA etter at George Floyd (46) døde i forbindelse med en pågripelse i Minneapolis..

Hanne Heszlein-Lossius. Foto: Privat
Hanne Heszlein-Lossius. Foto: Privat Vis mer

Som hvit har jeg vokst opp med privilegiet å kunne stole på politiet. Jeg har alltid vært trygg på at dersom jeg trengte hjelp, ville jeg bli beskyttet.

Da jeg fikk en mørkhudet kjæreste, lærte jeg at dette var et privilegium forbeholdt meg, men ikke ham. Jeg visste ikke at det var så vanlig å vise frem vognkort på egen bil.

På innenriksfly ble jeg tilbudt kaffe, han coffee. Det var alltid jeg som tok med en ekstra flaske vin hjem fra ferie, for i sikkerhetskontrollen gikk jeg gjennom mens han alltid ble tatt til siden.

Min søster giftet seg med Muhammed i 2010. En sommerdag i 2011 punkterte han bilen og jeg stanset i en busslomme på Laksevåg for å hjelpe. En politibil stanset bak oss og lurte på om jeg trengte hjelp. Jeg antok at de ville hjelpe oss med dekket. Men de hadde stoppet for å sjekke at jeg hadde det bra, og måtte ha tre forsikringer på det, før de til slutt dro.

Jeg har reist inn og ut av Gaza med mitt norske pass. Jeg trodde jeg kunne sette meg inn i hvordan det var å leve i et samfunn gjennomsyret av fremmedfrykt, rasisme, beleiring, og apartheid. Helt til den dagen min datters lærer ringte meg i Gaza og sa at hun var veldig syk og på vei til legevakta.

Jeg visste at grensen var hermetisk stengt i en uke, og jeg kjente at jeg aldri hadde forstått hvordan palestinske mødre egentlig har det. Å være hvit og privilegert betyr ikke at man aldri har møtt motgang i livet. Det betyr bare at man aldri har måtte relatere denne motgangen til egen hudfarge.

Det betyr at vår øverste leder unnlater å koble de åtte minuttene og 46 sekundene den drapsdømte politimannen presset kneet mot Floyds nakke med årevis av strukturell rasisme, undertrykkelse, og et Amerika som nå brenner. Og mens Amerika brenner, ulmer det her hjemme.

Rasisme tar liv hver eneste dag. Rasisme er livsfarlig. Også i vårt samfunn. Her hvor Benjamin Hermansen, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, og Ali Ghazanfar Shah ble drept for hvem de var. Så, Erna; når USA brenner, så brenner det for en grunn. Makt definerer aldri rett, og det er på høy tid å våkne! Særlig for de oss som er hvite og privilegerte.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!