Det brenner i livets bibliotek!

«Bare i Norge står 3000 arter på den nasjonale rødlisten over truede arter.»

Stortinget behandler i dag meldingen om forvaltning av det biologiske mangfoldet. Meldingen legger frem en nasjonal plan for hvordan vi skal følge opp FNs konvensjon om biologisk mangfold, slik den ble vedtatt i Rio de Janeiro i 1992. Konvensjonen viser hvordan vi skal forvalte vårt naturgrunnlag gjennom vern og bærekraftig bruk.

Poenget er å dokumentere at naturens mangfold av liv er grunnlaget for vår eksistens, og avgjørende for verdiskaping, velferd og livskvalitet. «Livets bibliotek», artsmangfoldet, er fremtidige generasjoners livsforsikring. Kanskje huser regnskogene arter som kan bidra til å løse kreftgåten og gi oss medisiner mot aids. Et eksempel er soppen Tolypocladium inflatum, som ble funnet i en jordprøve fra Hardangervidda nasjonalpark. Soppen inneholder cyclosporin A, som har en dempende effekt på immunreaksjoner ved organtransplantasjoner. Også havet og fjæra er fremtidens skattkister. Skjell har enzymer som dreper bakterier på annen måte enn dagens antibiotika. I bakterier i havet er det funnet stoffer som dreper kreftceller. Kitosan fra rekeskall er allerede blitt en viktig ingrediens i ulike produkter.

Men livets bibliotek brenner! Ifølge FN er tapet av det biologiske mangfoldet svært stort. Internasjonalt regner man grovt med at 40000 arter allerede er tapt grunnet menneskelige aktiviteter. Bare i Norge står 3000 arter på den nasjonale rødlisten over truede arter. Vitenskapelig kunnskap om det biologiske mangfoldet er dessuten utilstrekkelig. Av de om lag 14 millioner arter vi antar finnes, er bare 1,75 millioner beskrevet. I tillegg er det store mangler i vår kunnskap om økosystemene, hvordan truslene mot mangfoldet fungerer, og hvor totalt avhengige vi mennesker er av økosystemene.

Miljøpolitikken må bygges på best mulig kunnskap. Klimapanelet har bidratt til å øke kunnskapen om klimaendringer, og har dermed vært en basis for de internasjonale klimaforhandlingene. Norge har fått internasjonalt gjennomslag for å utvikle et vitenskapspanel under FN som skal følge opp andre globale miljøutfordringer. Dette vil stå på dagsordenen i den internasjonale forhandlingsprosessen som skal lede opp til toppmøtet i Johannesburg.

På partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold i Haag var problemet med fremmede arter et viktig tema. Nest etter arealinngrep er dette den største trusselen mot biologisk mangfold. Kampen mot spredning av fremmede arter er svært dyr, og koster USA alene 123 milliarder dollar i året. Et eksempel fra norske farvann er den skadelige planktonalgen Chatonella spp, som trolig ble innført med ballastvann fra Østen. Fremmede arter kan gi alvorlige konsekvenser for næringer som utnytter levende ressurser. Det var derfor svært gledelig at vi fikk felles globale retningslinjer for fremmede arter på partsmøtet i Haag. Norge vil også arbeide for et internasjonalt bindende regelverk for behandling av ballastvann gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

Med god drahjelp fra Norge fikk vi også et skogprogram i havn i Haag. De store næringsinteressene knyttet til skogen gjør dette til det mest kontroversielle temaet under konvensjonen. Paradoksalt nok tillater regelverket i WTO eksport av ulovlig hugget tømmer fra regnskogen. Dette tømmeret importeres også til Norge. Jeg vil se hva Norge kan gjøre med dette i forhold til WTOs regelverk. Rundt 45 prosent av arter som er truet i Norge, finnes i gammel skog. Bare én prosent av våre skogområder er vernet, mens Skogforsk og NINA slår fast at minst 4,6 prosent bør vernes for å sikre artsmangfoldet knyttet til skog. Regjeringen ønsker å følge opp denne rapporten. Gjennom revidert nasjonalbudsjett har regjeringen økt årets budsjett for skogvern med 50 millioner kroner, som nesten er en fordobling.

Naturen er også grunnlaget for å skape nye næringer. Oppdrett av laks og ørret har bidratt til økonomisk vekst og arbeidsplasser i distriktene. Men utviklingen har også skapt konflikter i forhold til de ville laksestammene. Rømt oppdrettslaks og genetisk forurensing, smitte av lakselus og lakseparasitten Gyrodactylus salaris, vassdragsutbygging og sur nedbør har bokstavelig talt gjort livet surt for laksen. Derfor kommer vi med en proposisjon om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder før sommeren for å sikre villaksen. Norge er verdens viktigste område for atlantisk laks. Vi har ansvaret for en fjerdedel av den samlede forekomsten i verden. Dagens fangster utgjør bare tretti prosent av nivået på 70-tallet. En tredjedel av bestandene er fortsatt truet eller sårbare.

19 av 20 nordmenn sier at naturen er grunnlaget for det gode liv. Opprettelse av verneområder er viktig både for friluftsliv og for sikring av biologisk mangfold. I dag er rundt 10 prosent av Fastlands-Norge vernet. Gjennom den nye landsplanen for nasjonalparker skal det opprettes 36 nye verneområder, hvor halvparten er nasjonalparker. Det haster med vernet, da inngrepsfrie områder i Norge er redusert kraftig - fra 48 prosent i 1900 til bare 11,7 prosent i dag. I Sør-Norge er andelen under fem prosent. Nesten 70 prosent av våre vassdrag er bygget ut, mens 20 prosent er vernet. Er det ikke på tide å overlate forvaltningen av det som er igjen av norsk natur, til våre etterkommere?

Vern av naturtyper og arter vil likevel bare dekke 10- 20 prosent av norsk natur. En bærekraftig forvaltning og bruk av de resterende 80- 90 prosent er avgjørende for å sikre det biologiske mangfoldet. Meldingen som Stortinget behandler i dag, legger opp til en forvaltningsmodell som baserer seg på kunnskap. Alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold. Målet er at kommunene skal ta hensyn til det biologiske mangfoldet gjennom kommuneplanleggingen. Uvettig arealutnyttelse er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold. Regjeringen har derfor på årets budsjett styrket det statlig-kommunale kartleggingsprogrammet. Det er bra at 330 kommuner er i gang med programmet, og at over 400 kommuner vil delta i år 2003. Dette gir grunnlaget for en mer forutsigbar arealforvaltning, hvor det tas hensyn til biologisk mangfold allerede i starten av en planprosess. I dag opplever næringslivet ofte at miljøverninteresser kommer sent inn i planprosessen, og gjør den unødvendig dyr og krevende.

Kartlegging av og forskning på arter og levemiljø har foregått i mange år. Det er for eksempel stilt spørsmål ved havørnbestanden, som Norge har et særlig internasjonalt ansvar for. Registrering viser at bestanden har økt i Norge. Vi har en god spredning av havørn fra Rogaland og nordover. Ca. 2000 hekkende par er registrert, noe som utgjør ca. 35 prosent av verdens havørnbestand. Dette er viktig å vite dersom det er ønskelig å ta i bruk områder som også er viktige biotoper for arter vi har et internasjonalt ansvar for.

Tar vi ikke vare på det som er igjen av vår villmarkspregede natur, vil den forsvinne i løpet av de neste 20 år dersom tapet fortsetter som nå. Dette er et tankekors for oss alle - ikke minst for beslutningstakere, enten man nå befinner seg på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Det er ikke akseptabelt at vi i dag tar fra de neste generasjoner valgmulighetene når det gjelder norsk natur. Stortingsmeldingen legger mye av ansvaret for forvaltningen av norsk natur på sektorene. De enkelte sektorene må sammen utvikle en politikk som gir oss et bærekraftig samfunn på alle nivå. Det er det denne stortingsmeldingen handler om.