Det brennes i natt

Det brenner under føttene på platebransjen: I fjor ble det solgt 15 millioner album i norske plateforretninger - og over åtte millioner opptaks-CD-er.

Om dagen er det stille i platebutikkene, og bransjen frykter nå at CD-brenningen har tatt en helt ny vending. Reglene sier at du har lov til å kopiere enkelte eksemplarer av en opphavsrettsbeskyttet innspilling til privat bruk. Det er ikke tillatt å tjene penger på dette. I Norge gjelder samme regler enten du kopierer mellom kassetter eller CD-er, forteller avdelingsdirektør Bengt Hermansen i Kulturdepartementet.

- Du kan låne plater fra hvem som helst, og framstille enkelte eksemplar til privat bruk. I Sverige har man en grense på ti eksemplarer. Her i landet finnes det ikke noen øvre grense for hvor mange CD-er du kan brenne.

- Kan du gi bort CD-ene du har brent?

- Man regner vennekretsen for å falle inn under privat bruk.

- Hvor mange venner kan du ha, da?

- Du kan ikke utrope halve byen til dine venner. Men dette er et vanskelig spørsmål, sier Hermansen.

- Ulovlig

Rettighetshaverorganisasjonene mener selvfølgelig at det er galt å laste ned musikk fra nettet.

- Når du henter ned kopien fra nettet og brenner den på en CD, kan det sammenliknes med heleri, sier Inger Elise Mey i TONO.

Men Kulturdepartementet er ikke like sikker:

- Hvis du har grunn til å tro at de er ulovlig lagt ut, vil du antakeligvis ikke ha rett til å kopiere dem. Men dette er ikke løst i loven eller andre rettskilder, forklarer Hermansen.

Salgsstatistikken viser at salget av opptakbare CD-er har økt eksplosivt de siste årene. I 1997 kjøpte nordmenn 800000 slike plater. Tallene for i fjor viser et salg på åtte millioner.

En undersøkelse MMI har gjennomført viser at over 70% av de sist brente CD-platene i norske hjem inneholder musikk. Med en fullpris på 180 kroner per innspilt plate utgjør dette over en milliard kroner i tap for platebransjen.

Nye regler

Kulturdepartementet vurderer nå vederlagsordninger som kan føre til en prisøkning på de opptakbare CD-ene, og om reglene for digital kopiering skal endres.

- I andre nordiske land dekker ordningene analoge og digitale opptaksmedier. I EU arbeides det med direktivforslag hvor man har et vern av kopisperrer. Hvis musikken ikke kan kopieres, trenger man ikke noen avgift. Vi vil avvente EUs syn på saken. Men det er uansett nærliggende at man har en gjennomgang av lovgivningen i forhold til privatkopiering, sier Bengt Hermansen.

Inntil videre er det fullt lovlig å kopiere hjemme. Og det er ingen grunn til panikkbrenning av beskyttet musikk:

- Det er ikke gitt at det blir noen endring i regelverket, sier avdelingsdirektør Hermansen i Kulturdepartementet.

Tar det ikke så tungt

En av tre CD-er som selges i Norge i dag, er tomme. Men Universal Musics Harald Tømte tar ikke dette så tungt.

- Vi har ikke greid å registrere en nedgang i totalsalget. Foreløpig er ikke dette en trend som er alvorlig for oss, sier Tømte.

CD-brenningen har gått utover singelmarkedet, men langt ifra albumsalget.

- I første kvartal i år har albumsalget økt med fem prosent i volum. Det er ganske betydelig, medgir Frans Mohr i Gramofon Grossistenes Forening (GGF).

Harald Tømte er ikke bekymret for utviklingen på Internett.

- Nettet er en mulighet og en utfordring for oss. Det er vunnet viktige seirer over Napster og andre som legger ut musikk på nettet, og i løpet av et år vil situasjonen på nettet være helt endret, sier Tømte.

I USA vil selskapene selv selge nedlastbare plater over nettet i juni eller juli, mens i Norge og Europa vil det skje innen et år.

I fjor omsatte nettbutikken Boxman ca. 165 millioner kroner i de åtte landene de er representert i.

- Salgsmessig har vi hatt en jevn stigning siden starten, sier direktør Helge T. Zimmer, som ikke vil snakke noe særlig om saken siden Boxman nå skal på børs.

«GJØR DET SELV»: Klaus Holm (20) brenner selv og trenger ikke gå i platebutikken når han vil utvide musikksamlingen sin.