Det britiske jordskjelvet

Storbritannia har kastet seg ut i det uvisse, og EU kan ikke fortsette som før, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Statsminister Davis Cameron går inn i historien som den lederen som førte Storbritannia ut av EU og som kan dele kongeriket, dersom Skottland melder seg ut for å gå inn i EU, begge deler tvert imot hans vilje. Med folkeavstemninga ville han avklare forholdet mellom Storbritannia og EU for godt og kvele EU-motstanden i det konservative partiet. Han viste seg som en politisk sjansespiller og tapte på begge punkter. Det er litt av ettermæle, som hans avskjedstale på nederlagets dag ikke kan rette opp.

Dramatikken ligger ikke i hans avgang. Den bare understreker dramatikken i det politiske jordskjelvet som velgerne har utløst med sitt opprør mot eliten og alle ringvirkningene som følger. Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, fastslo raskt: «Folket i Skottland ser si framtid som en del av EU.» Hun åpner for ny folkeavstemning om utmelding fra Storbritannia og skal snakke med lederne i EU. I Wales, som taper millioner av euro i støtte fra EU, krever man erstatning fra den britiske statskassa. I Nord-Irland frykter man stengt grense mot Irland. Spania gjorde igjen krav på den britiske utposten Gibraltar, hvor 96 prosent stemte ja til EU.

Cameron vil gå av innen de konservatives landsmøte i oktober og overlate forhandlingene med EU om utmelding til etterfølgeren. Derfor vil han ikke skrive brev til presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, der han påkaller paragraf 50 i Lisboa-traktaten om utmelding. Den utløser en frist på inntil to år før britene må være ute.

Dette gjorde andre EU-ledere rasende. De vil ha en slutt på det uvisse og få britene ut snarest mulig. På toppmøtet i EU tirsdag og onsdag kommer Cameron ikke til å få det hyggelig. Andre EU-ledere har i årevis sett seg leie på hans nedsettende omtale av EU, som de mener har beredt grunnen blant velgerne for dette utfallet. Nå har britene en leder på oppsigelse, og de som har vunnet over ham har ingen klar politikk som de vil forhandle med EU om. De vil ha adgang til markedet i EU, men uten å betale til EU-budsjettet og ikke slippe EU-borgere fritt inn i landet. Det er å gjøre opp regning uten vert. Ikke rart de trenger tid til å forberede seg.

- Jeg er fullstendig klar over hvor alvorlig og dramatisk dette øyeblikket er politisk. Jeg forsikrer alle om at vi er forberedt også på dette negative scenarioet. EU er ikke bare et prosjekt for godværsdager. Vi er fast bestemt på å bevare vår enhet som 27 medlemsland, uttalte president Tusk.

Han hadde et hastig krisemøte med de tre andre presidentene i EU, Jean-Claude Juncker fra Kommisjonen, Martin Schulz fra Europaparlamentet og Mark Rutte, statsministeren i Nederland, fra det halvårige presidentskapet som går på omgang. Juncker krevde etterpå raske svar fra britene.

De ser allerede hvordan britisk smitte sprer seg. EU-motstanderne på ytre høyre var raske med å feire. Marine Le Pen fra Nasjonal Front i Frankrike, Geert Wilders fra Frihetspartiet i Nederland og Matteo Salvini fra Lega Nord i Italia krever nå liknende folkeavstemninger.

Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland samler mandag i Berlin den franske presidenten, François Hollande, den italienske statsministeren, Matteo Renzi, og Tusk til samtaler før toppmøtet. Merkel virket i går som om hun har noe mindre hastverk enn andre; hun mante, som så ofte, til ro og til å ikke gjøre noe overilt. Opplagt trenger de 27 gjenværende landene i EU å tenke seg om. EU sliter fortsatt med euro-krisa, med gjeldstyngede land, stort antall arbeidsledige og svak økonomisk vekst. I tillegg kom strømmen av flyktninger og en voksende motstand mot innvandrere. EU-landene har ikke vært i stand til å samles om en felles politikk for å løse disse utfordringene. Lederne har ikke klart å forankre den politikken som føres blant store grupper av velgere. EU hjelper dem ikke i hverdagens slit.

Det er i krisetider samhold og solidaritet settes på prøve. Felleseuropeiske utfordringer kan ikke løses hvis landene fører vilt sprikende politikk og bare lemper plagene over til naboene. EU må løse motsetningene mellom 27 nasjonale demokratier og felles europeiske løsninger, mellom sprikende behov blant ulike lands velgere og like rettigheter for alle.

President Hollande, som hjemme i Frankrike møter omfattende misnøye fra velgerne, blant annet fordi han må følge reglene i EU som ikke tillater å øke underskuddet på statsbudsjettet for å skape økonomisk vekst, hadde et hjertesukk med smertelig innsikt: «Europa kan ikke fortsette som før.»

Les også:

Historisk skilsmisse

En tanke for britisk

Utvandrerne som ikke vil ha innvandrerne

Britiske EU-tilhengere har fått en martyr

Britene, der bak i køen

De vil savne britene