KOMMENTARER

Det brysomme kommentarfeltet

Forbedring av nettdebatten er blitt offentlighetens store sivilisasjonsprosjekt, skriver Geir Ramnefjell.

Hvor går nettdebatten på avisenes  Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
Hvor går nettdebatten på avisenes Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Mens den mest interessante delen av den løpende debatten tradisjonelt har vært avisenes domene, har den digitale tidsalderen avfødt det mange mener er den minst interessante: kommentarfeltene. En slags gjøkunger i mediehusenes flotteste reir: meningsjournalistikken.

I tillegg til å være en utfordring for redaktørprinsippet - at mediet har ansvar for alt som publiseres hos dem - rammer de også selvbildet. Mens den spontante sanntidsdebatten har funnet gode vekstmuligheter og fått prestisje på Twitter og til dels Facebook, har kommentarfeltene hos mediene stått igjen som en lavstatusarena. Ønsket om å dyrke denne plassen til noe bedre ser ut til å ha blitt det største sivilisasjonsprosjektet i norsk offentlighet. Det har blitt en del famling i blinde og en god dose moralisme.

Enkelte mener at det er like godt å stenge hele greia, mens krav om å oppgi full identitet har vært en løsning som stadig flere har valgt å innføre - nå sist Aftenposten. Det ville uansett være merkelig ambisjonsløst ikke å forsøke å gjøre noe. Kommentarfeltene er tross alt en relativt ny skapning, som vi på ingen måte vet hvordan vi skal håndtere på best mulig måte. Her i Dagbladet har vi holdt på prinsippet om å tillate alle som ønsker det å skrive anonymt. Den retten har en lang historisk tradisjon i norsk presse, som sikrer folk muligheten til å fremme synspunkter som kan være upopulære i offentligheten. Og som kan være upopulære hos arbeidsgiver, familie, venner. Selvsensur kan være en god ting, men det kan legge bånd på meninger og historier som kanskje blir enda mer interessante - hvis vi orker det. Debattklimaet kan bli tøffere, men debattanter som opptrer under fullt navn sparer ikke nødvendigvis heller på kruttet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer