Hvor går nettdebatten på avisenes  Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
Hvor går nettdebatten på avisenes Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Det brysomme kommentarfeltet

Forbedring av nettdebatten er blitt offentlighetens store sivilisasjonsprosjekt, skriver Geir Ramnefjell.

Meninger

Mens den mest interessante delen av den løpende debatten tradisjonelt har vært avisenes domene, har den digitale tidsalderen avfødt det mange mener er den minst interessante: kommentarfeltene. En slags gjøkunger i mediehusenes flotteste reir: meningsjournalistikken.

I tillegg til å være en utfordring for redaktørprinsippet - at mediet har ansvar for alt som publiseres hos dem - rammer de også selvbildet. Mens den spontante sanntidsdebatten har funnet gode vekstmuligheter og fått prestisje på Twitter og til dels Facebook, har kommentarfeltene hos mediene stått igjen som en lavstatusarena. Ønsket om å dyrke denne plassen til noe bedre ser ut til å ha blitt det største sivilisasjonsprosjektet i norsk offentlighet. Det har blitt en del famling i blinde og en god dose moralisme.

Enkelte mener at det er like godt å stenge hele greia, mens krav om å oppgi full identitet har vært en løsning som stadig flere har valgt å innføre - nå sist Aftenposten. Det ville uansett være merkelig ambisjonsløst ikke å forsøke å gjøre noe. Kommentarfeltene er tross alt en relativt ny skapning, som vi på ingen måte vet hvordan vi skal håndtere på best mulig måte. Her i Dagbladet har vi holdt på prinsippet om å tillate alle som ønsker det å skrive anonymt. Den retten har en lang historisk tradisjon i norsk presse, som sikrer folk muligheten til å fremme synspunkter som kan være upopulære i offentligheten. Og som kan være upopulære hos arbeidsgiver, familie, venner. Selvsensur kan være en god ting, men det kan legge bånd på meninger og historier som kanskje blir enda mer interessante - hvis vi orker det. Debattklimaet kan bli tøffere, men debattanter som opptrer under fullt navn sparer ikke nødvendigvis heller på kruttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen tror kanskje at vår liberale praksis egentlig handler om kynisme. At vi spekulerer i å ha lav terskel for å få flere klikk. Det stemmer ikke. Kommentarfeltene våre er langt fra god butikk. Vi betaler eksterne moderatorer for å passe på, og de får betalt per innlegg. Som den eneste riksavisa med åpne kommentarfelt blir antallet innlegg i perioder enormt. Et av våre mest kommenterte innlegg den siste tida, om narkotikapolitikk, har til nå fått 6754 kommentarer. Det er også en relativt liten andel av våre lesere som er aktive i kommentarfeltene. Db.no har 1,3 millioner daglige brukere, men bare 10000 brukere er aktive debattanter. Per måned. De er unikt dyre brukere. Tall fra Gallup bekrefter bildet. I en spørreundersøkelse nylig svarte 94 prosent at de ikke har deltatt i debatter på avisenes nettsider de siste 30 dagene. Sosiale medier er mer populære: 30 prosent svarer at de har brukt dem for bli informert om eller diskutere politiske saker med andre.

Det er kanskje overraskende for de fleste at det er såpass få som deltar i kommentarfelt, noe som kan forlede folk til å tro at synspunkter som fremmes i kommentarfeltene er mer representative for folkemeninga enn det de egentlig er. Den skarpe tonen som ofte oppstår kan også oppfattes som vanskelig å håndtere for eksterne skribenter som sender oss innlegg, for så vidt også for våre egne. For å bøte på dette, halverer vi i Dagbladet fra i morgen responstiden hos våre moderatorer. Tidligere har innlegg kunnet stå i en time før det har blitt lest og eventuelt slettet. Nå kutter vi det ned til en halvtime. Samtidig stenger vi debatten på natta - altså mellom klokka 00.00 og 07.00 på hverdager, og 00.00 og 08.00 i helgene.

Enda viktigere for kvaliteten i debattfeltene er likevel deltakelse fra redaksjonen. Som mediehus er det i grunn ganske absurd å invitere til debatt, uten selv å delta. Det er som å invitere til fest, for selv å forlate lokalet når gjestene kommer. I en amerikansk undersøkelse fant de ut at det ble 15 prosent færre usaklige innlegg når reportere deltok i kommentarfeltene. I Dagbladet jobber vi med å få på plass en løsning som skal sikre slik tilstedeværelse.

Sosiolog Torgeir Kolshus fortalte i Vårt Land denne uka at han hadde slitt med debattantene i kommentarfeltene, mange av dem - i følge ham - norske menn bosatt i utlandet. Men etter hvert ble han kjent med noen navn i debattene. «Lars, en av karene i Brasil, har etter hvert mildnet til og gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger til meg», sier han til avisa. Dette bekrefter kommentarfeltenes verdi: et lavterskeltilbud i den offentlige debatten. Det blir bedre for alle parter om vi tar det litt mer på alvor.