«SIMS»-SPILLENE HAR oppnådd en eventyrlig suksess, spredt over et utall spill, tilleggspakker og spin-offs på de fleste spillsystemer som har vært i omløp det siste tiåret.

Når EA når tar serien over i den sukkersøte dyreverdenen, og samtidig gjør det på den familievennlige konsollen Wii, skulle man tro at de satt inne med en ny suksessoppskrift.

MEN ETTER NOEN timer med «SimAnimals» er inntrykket at EA likevel ikke helt har klart å slå inn spikeren med første slag.

Utgangspunktet er greit nok: Her styrer du en slags «Guds hånd» rundt på skjermen med Wii-kontrolleren, og med den må du gripe, løfte, klappe og riste på ting for å sørge for at dyrene du har i skogen din skal være fornøyde nok til å pare seg (noe du selvfølgelig ikke får videre innblikk i hvordan skjer).

DET HELE ER en tilbakelent og bedagelig affære — i hvert fall i kvarteret det tar før det begynner å bli repetitivt og kjedelig. Om et dyr skal trives, er du nødt til å mate det med riktig type mat, noe du kan riste eller dyrke fram.

Disse handlingene må du finne deg i å gjøre om og om igjen, i det uendelige. Det kunne vært greit, hadde bare kontrollsystemet, spillmekanismene og grafikken vært pusset opp med litt humor og finesse.