FEIL RETNING: Hvis utvalgsleder Stoltenbergs forslag blir tatt til følge, vil det bidra til en utvikling i feil retning: Mindre kunnskap for å ta sunne matvalg, skriver Andreas Viestad. Her besøker Geitmyra matkultursenter Gamlebyen skole i Oslo for to år siden. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
FEIL RETNING: Hvis utvalgsleder Stoltenbergs forslag blir tatt til følge, vil det bidra til en utvikling i feil retning: Mindre kunnskap for å ta sunne matvalg, skriver Andreas Viestad. Her besøker Geitmyra matkultursenter Gamlebyen skole i Oslo for to år siden. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Debatt: Stoltenbergutvalget

Det dårligste folkehelse­forslaget i nyere, norsk tid

Utvalgsleder Camilla Stoltenberg kommer med det dårligste folkehelseforslaget i nyere, norsk tid. Hva sier direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, om det?

Meninger

Stoltenbergutvalget – ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner – har presentert en rekke tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene i skolen.

Blant de mange interessante og kontroversielle tiltakene, og nærmest som et apropos, legger utvalgsleder Stoltenberg fram et forslag som vil representere en trussel mot den norske folkehelsa, en markant svekking av skoletilbudet for norske barn, og et brudd med langsiktige mål for norsk skole, om å bidra til å redusere helseforskjeller i befolkningene ved at elevene skal «oppleve gleden over å lage mat» og «lære å ta helsefremmende valg»:

Hun vil frata mat- og helsefaget i skolen sin posisjon.

Under en Civita-frokost onsdag presenterte Stoltenberg fem tiltak hun mener er spesielt viktig for å utjevne kjønnsforskjellene i skolen.

MAT og HELSE: Her får Gamlebyen skole besøk av Geitmyra matkultursenter. Foto: NTB Scanpix
MAT og HELSE: Her får Gamlebyen skole besøk av Geitmyra matkultursenter. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ett av tiltakene, som ikke er med i selve utredningen, er å erstatte mat- og helsefaget med koding og programmering. Tankegangen er at å erstatte fag der jenter gjør det bedre enn gutter, med fag der gutter kanskje vil gjøre det like godt eller bedre.

Resultatet av en slik politikk vil være en helt annen utjevning enn utvalget skal jobbe for, nemlig at både gutter og jenter vil lære enda mindre om sunn mat og matlaging. Det er dårlig likestillingspolitikk, og ikke minst er det katastrofal folkehelsepolitikk. Hva sier folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg om et slikt forslag?

Ifølge Folkehelseinstituttet er usunt kosthold og høyt blodtrykk den viktigste årsaken, etter røyking, til tidlige dødsfall i den norske befolkningen. Helsedirektoratet mener at samfunnsgevinsten ved å følge statens kostråd vil være på 154 milliarder kroner årlig. Det er lett å se at god folkehelse lønner seg.

Matundervisningen i skolen var opprinnelig en del av husmoropplæringen. Faget het «heimkunnskap» og lærerne var en slags profesjonelle husmødre. Det var et viktig fag, men man kan innvende at det nok i bunn og grunn var et kvinnefag, hvor opprinnelsen var en tanke om at det skulle lære jenter å bli gode husmødre. (På mine foreldres tid hadde min mor heimkunnskap og min far sløyd.)

Men slik er det ikke lenger. Faget ble i 2006 gjort om til mat- og helse. Det er et fag som skal bidra til forståelse om mat og matopprinnelse, om mat og kultur og ikke minst skal det være en praktisk innføring i kosthold og sunn måltidskultur.

Hovedproblemet med faget er ikke at det er for mye av det, men at det er satses for lite på å følge opp de ambisiøse læringsmålene. Det settes av for lite penger til råvarer, og det er for få lærere som har kompetanse. Når vi driver mat- og helseundervisning på Geitmyra, med kompetente lærere, god tid og gode råvarer, ser vi at både jenter og gutter lærer, blir inspirert og blir glad i maten som gjør dem godt.

Man kunne nesten tro at utsagnet bare var en glipp fra utvalgslederen, i hvert fall når man vet at hun til daglig er direktør i Folkehelseinstituttet. Men det ser heller ut som om utvalget driver systematisk nedprioritering av mat og helsefaget. I forslaget om vekting av karakterer, er det også mat- og helsefaget som får unngjelde. Det blir foreslått karakteren i mat- og helse bare skal telle en tredel av kroppsøving, og bare halvparten av KRLE-faget.

Selv om utredningen ikke går like langt i å skrote mat og helsefaget som Stoltenberg, foreslår et samlet utvalg et alternativ der mat og helse blir redusert til valgfag. De påpeker selv at det er en nedprioritering av fag som vil være viktig for elevene seinere i livet.

Nøkkelen til god folkehelse, blir det stadig gjentatt, er to ting: Fysisk aktivitet og sunt kosthold. Hvordan skal man oppnå et sunt kosthold, dersom det satses på det ene, men ikke det andre? Det nytter ikke bare å folde hendene og be om at det går godt. Stoltenbergs oppskrift vil lett føre til at man jogger til kiosken.

Problemet i dag er ikke at barn og unge – eller deres foreldre – ikke vet at fast-food, brus og snacks er usunt og at grønnsaker og fisk er sunt. Etter et utall holdningskampanjer er det ikke noen som ikke har fått det med seg. Det som mangler er kunnskap til å lage den sunne maten. Den grunnleggende matmessige alfabetisme. Å øke denne matmessige alfabetismen er grunnen til at vi har et mat- og helsefag i skolen.

Tallenes tale er klar: Overvekt og fedme blant barn øker dramatisk. I USA og Storbritannia finnes det områder der halvparten av alle barn rammet. Europa følger etter. Over 40 prosent av barna i Sør-Europa er nå overvektige, og i fjor slo Verdens helseorganisasjon fast at middelhavsdietten er død.

Det er bedre i Norge, selv om det også her er grunn til bekymring: Overvekt og fedme rammer 15–20 prosent av 8-åringene i Norge. For unge i alderen 18–20 år er det ifølge Folkehelseinstituttet en urovekkende økning i overvekt. Hvis vi ikke skal ende opp med greske eller amerikanske tilstander, må vi handle raskt.

Hvis utvalgsleder Stoltenbergs forslag blir tatt til følge, vil det bidra til en utvikling i feil retning: Mindre kunnskap for å ta sunne matvalg. Hva vil folkehelsedirektør Stoltenberg gjøre med dette? Starte en holdningskampanje?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.